Bønn for hverdagen

Kjære Gud.
Når hjemmet mitt er fylt av mas og jag,
senk din ro i mitt indre.

Når hjemmet mitt er fylt av bråk og skrik,
senk din ro i mitt indre.

Når hjemmet mitt er fylt av kamp og krangel,
senk din ro i mitt indre.

Gi meg så mot
til å føre litt av himmelens stille nåde
inn i min rotete verden.

fra boken: "Her er jeg under himmelen, barn i bønn og undring", Lois Rock og Alison Jay

Takknemlighet og bønn på sengekanten

Man kan velge hvilken holdning man har til livet og til hverdagen. Det er ofte lett å grave seg ned i negative tanker og handlinger. Man er så trøtt og sliten, huset er rotete og kone/mann/barn er egoistiske og late. Arbeidskameraten er masete, kassadama på butikken frekk og avisen ble ikke levert idag heller. Det er så mye negativt å fokusere på, så altfor mye som kunne vært gjort bedre.
Men man kan velge fokus og øve seg i å være mer takknemlig. Er ikke det en fin tradisjon å starte? Å bruke tid på å takke sammen med familien. Hvorfor ikke ta en runde ved middagsbordet og si hva dere er takknemlige for. Hva som har vært bra med dagen. Hva som har gjort dere glade og hva dere har gjort for å gjøre andre glade. En slik tradisjon må jo få ringvirkninger...:)
Etter oppfordringen vil jeg fortelle om fremgang på egen hjemmebane. Kveldsbønnen har etterhvert strekt seg utover det å be velsignelsen, nå spørr eldstejenta om ikke vi kan be til Gud om at han skal passe på oss. Og ofte er det ikke nok med en runde, be mer, be en gang til, be for tante og onkel, besta og besten, be en gang til...og jeg kjenner at det går helt greit...det er ikke lenger vanskelig å be høyt, å forme setninger...sammen med godjenta mi vel og merke...er ikke kommet så langt i full offentlighet enda...men kjenner at det er utrolig viktig å klare å be sammen...hun begynner å forstå at det er noe mer med Gud og Jesus...at det er gode venner å ha...Takk for ny frimodighet!

Tilslutt; sjekk denne nettsiden: http://barnogtro.no/

Tro for livet

Før sommeren kom det en hentelapp i postkassa vår. Det var kommet en TRIPP TRAPP pakke til oss i posten. TRIPP TRAPP er IKO's dåpsklubb. Vi får pakkene som dåpsgave til ungene fra bestemor og bestefar. Det er spennende og kjekt å åpne pakken og se hva som kommer denne gangen. Vanligvis er det en bok, en liten leke og et blad kalt InTro. Det var bladet InTro som var mest spennende denne gangen. De skriver om hverdagstro. Jeg vil gjerne skrive lederen i sin helhet her:
TRO FOR LIVET
"Hvor mange guder fins det,mamma?" En gutt på sju år stilte spørsmålet. Moren smilte da hun fortalte dette til meg. "Hva i all verden skal man svare når man får et sånt spørsmål?" spurte hun.
- Troen skal være med på åtolke livet både for barn og voksne.Derfor hører troen hjemme på arenaer der livet leves. For små barn er forledre de nærmeste og viktigste tillitspersonene og rollemodellene, sier Cecilie Holdø, daglig leder i Dåpsklubben TRIPP TRAPP. Hun mener at dialogen i hjemmet, der kunnskap og erfaringer deles, utvikler barnet, og vever troen og livet sammen.
Den digitale og medierte hverdagen byr på tusenvis av inntrykk. Innformasjon og kunnskap om ulike overbevisninger fra alle verdens hjørner ramler inn i stua, kjøkkenet og soverommet. Midt i alle inntrykkene skal kristne foreldre være frimodige og snakke med barna om sin tro.
- De personlige fortellingene er noe av det viktigste foreldre kan formidle til sine barn,mener Ivar Skippervold. Foreldre, besteforeldre og andre omsorgspersoner, skal vite at egen tro og egen livserfaring er viktig. Det tillitsfulle barnet ser opp til de voksne, hører og lærer. Barnas store spørsmål er kanskje ikke så ulike de voksnes store spørsmål. Når spørsmålene stilles bør de tas på alvor.
I dette nummeret av InTro tar vi opp ulike måter å bruke medier på for å snakke om tro og verdier i hjemmet. Vårt håp er at troen skal gi barna hjelp til livstolking og livsmestring. Barna trenger voksne som lytter og som tar del i livet og opplevelsene deres. Men barna trenger også voksne som våger å dele egne tanker, av egen tro og av eget syn på livet.
Lene Skattum, redaktør

På gjennsyn...tro i generasjoner

Jeg er så heldig at jeg ikke kjenner mange som er døde. Jeg har fortsatt 3 besteforeldre i live.
Men på ungdomsskolen mistet jeg bestemor, hun døde av kreft. Det var en vanskelig prosess. Bestemor og Bestefar bodde i nabohuset og det gikk ikke en dag uten at jeg var innom, Bestemor hadde alltid tid til oss, vi var alltid velkomne. Så ble hun syk...og jeg var ikke innom så ofte...dels fordi jeg hadde andre ting som tok tid, dels fordi jeg syntes det var vanskelig å være der...
jeg savner Bestemor...hun døde altfor tidlig...spesielt nå når jeg har fått egne barn...hun hadde blitt en kjærlig og hengiven oldemor...ung nok til å holde følge med smårollingene...jeg skulle ønske hun var der...bodde i huset sitt sammen med Bestefar og ventet på besøk av oss...
et resultat av at jeg ikke kjenner så mange døde er at jeg ikke har vært så mye på gravplasser heller...men en gang jeg besøkte Bestemors grav la jeg merke til en fin inskripsjon på en gravstein...det sto: På gjennsyn. Jeg kjennte at jeg ble glad inni meg, for en nydelig inskripsjon...som sier så utrolig mye...jeg vil at det skal stå på min gravstein også...PÅ GJENNSYN! Det beste av alt var at da jeg kom til Bestemors gravstein så jeg at det samme sto på hennes stein...På gjennsyn. Det fyller meg med glede, fordi jeg skal få treffe Bestemor igjen...fordi hun trodde at Gud elsket henne og at hun skulle få leve sammen med Ham i evighet...å der skal vi sees igjen...mye fordi hun og Bestefar levde slik at barn og barnebarn ble kjennt med Den Ene Gud...en god og kjærlig Gud...en Gud som ser til generasjoner...så er oppfordringen nå midt i sommerferien: Lev slik at de kommende generasjoner kan glede seg over et evig liv sammen med Gud.

Strømmer av levende vann, en bok om Den Hellige Ånd

Hva lærer skriften om Den Hellige Ånd? Hvem er han? Hva gjør han? Hvordan kan vi vite at det er han som virker? Hvordan unngå avsporinger og villfarelser?
Med denne boken ønsker forfatteren å inspirere til å ta Åndens gaver ibruk samtidig som han vil veilede til en sunn og bibelsk fundert lære om Den Hellige Ånd. Det hele er gjennomvevd i egne erfaringer og utmyntet i konkrete eksempler.

Dette står bak på boken...vi bruker den i Husgruppen vår og synes det er spennende...det går sakte fremover fordi det er mye å snakke om...men den delen vi ha gjennomgått til nå kan anbefales...det finnes et studieopplegg til boka på: http://www.normisjon.no/print.php?kat_id=2004&art_id=38540

Den Hellige Ånd og en treenig Gud

Er det noe som er vanskelig ved kristendom så må det være det at Gud er treenig. Gud er en og Gud er tre - Gud, Jesus og Den Hellige Ånd...det er ikke så lett for oss å forstå, det er ikke logisk :) Vi sier gjerne Gud;Skaper, Gud;Frelser og Gud;Ånd...noe som er nesten like vanskelig å forstå (iallefall for en traust Lutheraner) er Den Hellige Ånd...
HVEM? HVA? HVOR? HVORFOR? HVORDAN?
Hvem er Den Hellige Ånd? Jesus kaller ham talsmannen...og han sier at det er bedre for oss at Han(Jesus) går opp til Faderen slik at vi kan få Ånden...Jesus er bare en person som kan være på et sted, mens Ånden bor i alle som er frelst. Ånden skaper tro. Ånden trøster, oppmuntrer og formaner. Ånden virker i oss til å gjøre Guds gode gjerninger.

Jeg personlig i min søken etter et nærere fellesskap med Gud, tolker dette som at Den Hellige Ånd er mitt talerør til Gud. Det er Den Hellige Ånd som er hos meg, som støtter meg og som viser meg den veien Gud vil jeg skal gå...Det er Den Hellige Ånd som virker i meg og skaper lengsel etter Gud...
Som traust Lutheraner har jeg hatt et ambivalent forhold til Ånden. Det er greit å akseptere at Gud er Ånd og at jeg fikk Ånden i dåpen...men når det kommer til Åndens virke kjenner jeg at noe knytter seg...for betyr ikke det å slippe Ånden til at jeg må gi slipp på kontrollen...hva om Ånden ber meg gjøre noe jeg ikke vil..?
Så kommer ordene til meg; Gud kjenner meg, han har skapt meg slik han ville, han har en plan med mitt liv...han tenkte så kjærlige tanker...han vil meg jo ikke vondt, han vil bruke meg, fordi han har skapt meg for å bli brukt...så sitter jeg her og skriver og håper at jeg blir brukt...at dette er en del av Guds plan...jeg fryder meg over tanken på at 1 mann reiste fra USA og holdt foredrag for 600 mennesker, jeg er 1 person som hørte det han hadde å si og ble heltent...klarer jeg å formiddle dette videre...om så bare til en person...ser du kjeden?..ser du virkningen?..ser du Guds plan?...la Gud bruke deg!
En periode var jeg overbevist om at jeg hadde nådegaven til å prøve Ånder...og jeg var vettskremt...jeg har ikke tro til å stå imot Djevelen...lille sjenerte og beskjedne meg...i ettertid tror jeg heller jeg vil kalle det nådegaven til å være kritisk...kritisk til hva mennesker sier og formidler...det høres ikke så skummelt ut...og jeg klarer tydelig å se meg selv som skeptiker...på den samme tiden holdt skepsisen min på å ta knekken på min deltakelse i det kristne fellesskapet...alle var jo hyklere...ingen levde slik de lærte...Nå ser jeg at dette er en del av det å være en kristen i hverdagen...Den Hellige Ånd kjemper for oss, forteller oss hva vi skal gjøre, tenke, mene...men verden kjemper også for å nå inn til oss...det er så mange stemmer, så mange valg...alle faller vi...
Men jeg tror Gud elsker oss, Jesus reiser oss opp igjen...at Bibelen gir oss visdom og at Ånden gjør oss sterke...
Så mitt fortsett er fremdeles å lese mer i bibelen...å lese hver dag...slik at jeg får ord og setninger å styre livet etter...slik at Gud kan tale til meg og virke i meg ved Den Hellige Ånd...man finner styrke til tro i hverdagen i Bibelen...min oppfordring blir derfor; våg å nærme deg Den Hellige Ånd...han er vår talsmann og Guds talerør...det er ham som SKAPER TRO...

Tid til tro

Jeg sitter her og har lyst til å skrive litt om hverdagen...tro i hverdagen...eller mangel på tro i hverdagen...jeg kjenner fremdeles brannen for temaet, men kjenner det er fryktelig vanskelig å ta et oppgjør med dårlige og manglende vaner...jeg har ikke tid, jeg har ikke overskudd, når jeg bare har gjort unna alt jeg må få gjort, nå er jeg så trøtt at jeg MÅ sove, det går ikke ann å konsentrere seg med unger rundt beina...så mange unskyldninger og bortforklaringer...alle fullt salgbare...alle forståelige...det er travelt å være småbarnsmor, det er en periode, en livsstil...gode ord til trøst...men så kommer tankene...hvordan skal jeg formidle og skape tro i barna mine, når jeg selv ikke gir næring til egen tro...hvordan skal jeg kunne lære barna mine å leve nær til Gud når jeg selv ikke har kontakt? Jeg ber aftenbønn og velsignelsen hver kveld, fordi jeg vil gi barna mine gode vaner, men innlevelsen i det jeg ber er ganske fraværende...det er bare en innøvd frase som enkelt lires av for å lette samvittigheten...

SÅ; HVA GJØR JEG?
Plan A: Kjøper meg bibelleseplan og setter av tid til å følge den...et første steg i rett retning...så håper jeg at Gud kommer nærmere når jeg tar inniativ...og at han gir meg inspirasjon til et tettere felleskap med ham...

The Difference

I got up early one morning and rushed right into the day;
I had so much to accomplish that I didn't take time to pray.

Problems just tumbled about me, and heavier came each task,
"Why doesn't God help me?" I wondered. He answered, "You didn't ask."

I wanted to see joy and beauty, but the day toiled on gray and bleak;
I wondered why God didn't show me--He said, "But you didn't seek,"

I tried to come into God's presence; I used all my keys at the lock,
God gently and lovingly chided, "My child, you didn't knock."

I woke up early this morning, and paused before entering the day;
I had so much to accomplish that I had to take time to pray.
--Author unknown

"Be så skal du få, let så skal du finne, bank på og det skal åpnes for deg"

Frosker uten bein kan ikke hoppe - en anbefaling

Å legge til rette for at barn og unge kan få møte Jesus og gripe troen er en stor og spennende utfordring som ikke kan ivaretas i det organiserte menighetsarbeidet alene. Barn oppdras til tro og liv gjennom nære og tillitsfulle relasjoner, først og fremst av foreldrene, men også gjennom varige relasjoner til andre nære personer. Det som skjer i hjemmet - forstått som hverdagslivet - er derfor avgjørende for barns og unges trosliv. Den aller beste trosopplæringen skjer når hjem og menighet bidrar i fellesskap.

Frosker uten bein kan ikke høre går på en tankevekkende og enkel måte inn i utfordringene både fra et faglig og fra et praktisk og jordnært ståsted. Utfordringene som belyses er universelle. Derfor er det ikke vanskelig å overføre tankegangen til vår egen virkelighet, selv om eksemplene i hovedsak er hentet fra amerikansk kultur og kontekst.

Denne boken kan gi foreldre, ledere og andre som er opptatt av å nære kristen tro i hjem og menighet, frimodighet og glede i møte med barn og unge.

Fra baksiden av boka: "Frosker uten bein kan ikke høre"

Bob Carlisle - Butterfly kisses

http://www.youtube.com/watch?v=mZ_kc_3Hr1o

En nydelig sang om fars kjærlighet til barna...Nyt sangen og la deg inspirere til et rikt forhold til barna dine...

There's two things I know for sure:She was sent here from heaven and she'sdaddy's little girl.As I drop to my knees by her bed at night She talks to Jesus and I close my eyes andI thank god for all the joy in my lifeOh, but most of all For butterfly kisses after bedtime prayer;sticking little white flowers all up in herhair; "Walk beside the pony, Daddy, it's my first ride.""I know the cake looks funny, Daddy, but I sure tried."

In all that I've done wrong I know I musthave done something right
to deserve a hug every morning and butterfly kisses at night.

Sweet 16 todayShe's looking like her mama a little more everydayOne part woman, the other part girl.To perfume and make-up from ribbons and curlsTrying her wings out in a great big world.
But I rememberButterfly kisses after bedtime prayer; stickinglittle white flowers all up in her hair."You know how much I love you, Daddy, But if youdon't mind I'm only gonna kiss you on the cheek this time."

With all that I've done wrong I must have done something right
to deserve her love every morning and butterfly kisses at night.

All the precious timeLike the wind, the years go by.Precious butterfly.Spread your wings and fly.
She'll change her name today.She'll make a promise and I'll give her away.Standing in the bride-room just staring at her.She asked me what I'm thinking and I said "I'm notsure-I just feel like I'm losing my baby girl."She leaned over...gave me butterfly kisses with her mama there,Sticking little white flowers all up in her hair"Walk my down the aisle, Daddy-it's just about time.""Does my wedding gown look pretty, Daddy? Daddy, don't cry!"

Oh, with all that I've done wrong I must havedone something right.
To deserve your love every morning and butterflykisses

-I couldn't ask God for more, man this is what love is.
I know I gotta let her go, but I'll always remember every hug in the morning
and butterfly kisses.

Oppsummering Tro på hjemmebane

Tru kan ikkje lærast – tru SMITTAR!

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord og bud som jeg gir deg i dag skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.
5.mos.6,5-7

Herren din Gud vil nå føre deg inn i det landet som han med ed lovte dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi deg. Der er det store fine byer som du ikke har bygd, bygninger fulle av alle slags gode ting som du ikke har samlet, utgravde brønner som du ikke har gravd, vingårder og oliventrær som du ikke har plantet. Når du kommer dit skal du få spise deg mett, ta deg da i vare så du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset.
5.mos.6,10-12

Kvifor tru i heimen?
60-90% av de unge forlater troen før de er ferdige med videregående (dette er amerikanske tall, men likevel aktuelle i denne settingen). Den største grunnen til dette er at de opplever kristne som hyklere, de går i kirken som kristne søndag, men resten av uken er det ikke så nøye.
En annen undersøkelse sier at det er mor og far sin tro som er avgjørende for om barna velger å tro.

70-80% nevner Mor sin tro som en av fem hovedgrunner for deres tro,
60-50% nevner Far sin tro…26% nevner søndagsskole.

Vi kan ut ifra dette konkludere med at varig tro har sin grunn i hjemmet.
Mark Holmen trekker frem de ulike generasjonene og viser at det er alt gått mange generasjonsledd fra dem som virkelig levde troen i hjemmet. Jeg vil ikke tro at det er virkeligheten i Norge, men om jeg ser på min egen familiehistorie kjenner jeg igjen mye. Altså har noe gått galt på veien og det er på tide å rette opp i dette.

Menigheten skal ikke stå alene om opplæring og innføring i kristen tro og liv. Det er foreldrene som har hovedansvaret, men kirken skal som en utvidet familie støtte og oppmuntre.

5.mos.6,10-12 - Vi lever i en tid preget av stress og overflod. Bibelen sier: Ikke glem hvem som førte deg til overflod. I alt det gode må vi ta oss tid til å takke og tilbe han som har gitt oss det, ellers har vi ingen glede av gaven.

Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans forskrifter og bud som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, så du kan få et langt liv. 5.mos.6,2

Ha fokus på FAMILIEN/HJEMMET som SMITTEKILDE!
Ekskluderer ikke denne tanken de som ikke lever i en familie? Nei, tanken om et bedre kristenliv appellerer til alle både enslige, eldre og småbarnsfamilier. Hvem har ikke bruk for å ta Jesus inn i hjemmet sitt?

Hva da med det eksisterende arbeidet? Skal vi bare legge ned søndagsskolen? Vi skal ikke legge ned kirken eller dens arbeid, den er viktig for fellesskap og oppmuntring. Kirken skal fortsette å lære barn og unge, men den skal også samarbeide med og utruste foreldrene. Menigheten skal hjelpe medlemmene å ta med seg budskapet hjem.

”I og med Kristus” --- ”å leve i og med Kristus” --- ”hvordan leve i og med Kristus?”

Er ikke dette litt i samme leia? Å leve i og med Kristus må jo bety; å leve i og med Kristus hele tiden. Å leve i og med Kristus må jo innebære å fortelle det videre til våre barn gjennom ord og handling.
Mark Holmen presenterer enkle steg mot en ”Faith at home church”
En slik visjon trenger ikke skape mange nye arrangement eller oppgaver, bare en omorganisering av de vi allerede har.

Han skisserer hvordan det blir gjort i hans menighet:
Småbarn: Dåpssamtale om tro i hjemmet. Være klar på hensikten med dåpen. Gud vil at du og ditt barn skal nyte evig liv. Presentere et samarbeid mellom foreldre og menighet. Konkretisere oppgavene som ligger på personlige faddere, som åndelige veiledere for barnet.
Menigheten gir en ”troskiste” til barnets foreldre som de kan fylle med ting som betyr noe for barnets troshistorie, for eksempel bøker, sanger og bønner. Foreldrene oppfordres til å ta vare på kisten og gi den videre når nye generasjoner kommer til.
Søndagsskole: Take it home event, 1 gang i året inviteres foreldrene til søndagskolen, der det blir undervist om et aldersbestemt tema. For eksempel får 3 åringenes foreldre undervisning om å lyse velsignelsen over barnet. 4 åringenes foreldre om bønn med barnet, 6 åringenes foreldre om å lese bibel osv. Dette opplegget lar seg lett tilpasse mindre menigheter med ferre barn ved at man slår sammen alderstrinn og har turnus på tema. Gangen i en Take it home event er: 1.motivere, 2.Eksempel, 3.Øvelse, 4. Utruste for eksempel med bøker eller bønner.
Ungdomsarbeid: Take it home event kan fortsette med aktuelle tema. Fokuset blir flyttet over på ungdommen, utruste dem til et liv med Jesus 24/7. Men involver de foreldrene som er interessert.
Voksne: Når man samles til voksne samlinger for eksempel gutteklubb kan man ha fokus på det å være en troens mann i hverdagen. Aktuelle spørsmål: Hva gjør en troens mann? Hva gjør ikke en troens mann? Utifra disse spørsmålene kan man dra mange aktuelle tema å diskutere rundt det å være en troens mann i hverdagen og i familien. Samme gjelder jo selvfølgelig for kvinnesamlinger.
Mark Holmen har skrevet en bok som heter: ”Tro på hjemmebane” denne er lagt opp over 5 kapittel alle avsluttet med en familieaktivitet og spørsmål for smågrupper. I boken oppfordrer Holmen leseren (foreldre) til å danne grupper med andre foreldre for å gå gjennom spørsmålene, og videre være en støttegruppe for hverandre. Foreldrene oppfordres også til å finne seg eldre medvandrere som kan gi forbønn, råd og støtte.
Eldre: Seniorene i menigheten arrangerer sin egen Take it home event. Hvordan er det å være besteforeldre, støtter? Deler ut råd til foreldre.

Menigheten har en visjon – strategien er:
1. Du og Jesus
2. Du og tro i hjemmet
3. Du og kirken
4. Du og verden

Enkle grep for tro i hjemmet:
Snakke om tro i hverdagen…for eksempel kan svaret på barnets spørsmål være fordi Gud skapte det slik fordi han elsker deg.
Velsignelsen. Bønn. Lese bibelen. Gjøre noe for andre. Sette gode grenser.

Hvordan lever vi troen? Tema for kvinnesamling 6.mai

I menigheten har vi lenge hatt en gutteklubb for den mannlige delen av menigheten. Dette har vært en åpen samling 1 gang i mnd hvor man kommer sammen for å bygge fellesskap. Nå kommer damene etter og starter egen gruppe, første samling blir 6.mai kl.20.00.
Jeg er blitt bedt om å presentere et tema utifra "tro på hjemmebane" tanken. Jeg tenker å fokusere på hvordan vi lever hverdagstroen...hva ser "de andre" på i livene våre? hvordan kan vi leve så andre ser at vi har noe verdifullt?

Hvordan lever en "Troens kvinne"?

Jeg har en sang som jeg liker å "be" over livet og ekteskapet vårt. Jeg sang den første gang som 14åring og den engasjerer meg like sterkt hver gang jeg synger den. Vi hadde den som en av bryllupssalmene våre. Jeg ønsker inderlig dette for livene våre.
Dine løfter er mange
Dine løfter er mange, din trofasthet stor,
vi vil takke, vi vil lovprise deg,
du, vår Skaper, som elsker oss alle på jord,
og vet nøye om vår vandring og vei.

Herre, led du oss frem, la oss bli til hjelp for dem
som du viser oss trenger en hånd!
Gi oss lys til å se, gi oss vilje til å be:
Herre Gud, fyll vårt liv med din Ånd!

Hellig Ånd, vis oss Jesus, hans godhet og makt,
at han lever nå og er her i dag!
At hans død og oppstandelse, slik han har sagt,
vil gi kraft og mot til den som er svak!

Lær oss elske hverandre og se hva det er
du har ment med at vi bor der vi bor!
Hjelp oss vitne om Jesus for fjern og for nær.
La ditt ord nå ut til hele vår jord!

Alle, alle vil vi ha med...

De t kan virke som om tro på hjemmebane bare er for småbarnsforeldre...men det er det ikke...det er for alle, men småbarnsforeldre, besteforeldre, faddere og alle som omgåes barn har en viktig oppgave i å dele troen med barna. Siden jeg er i en småbarnssituasjon er det selvfølgelig dette som ligger mitt hjerte nærmest, og det jeg vil fokusere på i denne bloggen.

Det fleste som er kristne ble det før de var ferdig med ungdomsskolen.

Alle har behov for et kristenliv som strekker seg utover søndagsgudstjenesten, for at andre skal se Guds godhet må vi ta den med oss ut i hverdagen. På jobb, ved frokostbordet, på butikken, i trafikken og alle steder hvor vi ferdes. Gjerninger sier mer enn tusen ord.

Hverdag

Denne sangen finnes på Frelsesarmeen sin babysang cd "BomChickaBom", som forøvrig anbefales i sin helhet...mange nydelige tekster...

Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå
En gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle
Og du kjefter på en glede og en lek
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet
Og tålmodigheten din har satt sin strek

Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
Det er du som gjør din dag og tinning grå

Du er kysten som de en gang seiler fra
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
Når fremtidshavet ligger som et speil
Så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørdan blir til sønda'
Du ber en stille bønn da
Om at unga ikke våkner klokka fem
Men Vårherre kan`ke love
At du skal kunne sove
Når to små kommer inn med morraklem

Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
Det er du som gjør din dag og tinning grå.

Velsignelsen

Velsignelsen sunget av Oslo Gospel Choir: http://www.youtube.com/watch?v=WgfCFk2nrmM

Å leve troen kan virke uangripelig, men heldigvis finnes det mange ferdige muligheter...et eksempel er å be velsignelsen over barna dine, over huset ditt, over familien din, over ekteskapet...

Hvis man velsigner noen uttrykker man et ønske om medgang og lykke, å velsigne noen er det motsatte til å forbanne noen. Ber man Guds velsignelse over noen, ønsker man at Gud skal være med og ha omsorg for vedkommende. Å be Guds velsignelse er det samme som å innvie noen eller noe for Gud.

Wikipedia sier dette om den aronittiske velsignelsen (som er den velsignelsen som er mest brukt i Luthersk sammenheng):
Den aronittiske velsignelse er en velsignelse i bibelen i 4. mosebok 6,24–26 Den blir også kalt for Herrens velsignelse.
Velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og israelsfokets første yppersteprest Aron ble pålagt å bruke den.
Gudstjenester i Den norske kirke avsluttes med at presten lyser den aronittiske velsignelsen over menigheten.

Herrens velsignelse
22 Herren sa til Moses: 23 Du skal tale til Aron og hans sønner og si til dem: Når dere velsigner israelittene, skal dere si: 24 Herren velsigne deg og bevare deg! 25 Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! 26 Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! 27 Når de således uttaler mitt navn over israelittene, vil jeg velsigne dem.

Den apostoliske velsignelse er en velsignelse i bibelen i 2. korinterbrev 13,13

«Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!»

I boken "Tro på hjemmebane" trekker Mark Holmen fram et eksempel der foreldrene ber velsignelsen over barna hver kveld...
Når jeg fikk mitt første barn tenkte jeg at dette var en fin tradisjon å starte...be velsignelsen "sammen" med barnet før jeg sa "God natt", jeg hadde også en baktanke med det og det var at jeg gjennom dette ritualet kunne øve meg i å be høyt sammen med andre...jeg vet ikke hvor stor effekt det har hatt på mitt "offentlige" bønneliv, men jeg vet iallefall at det gir en god følelse å overlate barnet i Guds varetekt...og minne meg, barnet og Gud på det hver kveld..."Velsign oss Gud Fader, velsign oss Guds Sønn, velsign oss du Guds Hellige Ånd. Amen."

Familievisjon

Hva ønsker jeg for meg selv, for familien min og for barna mine?

Dette er de bud, forskrifter og dommer som Herren deres Gud har pålagt meg å lære dere, og som dere skal leve etter i det landet dere er på vei til for å legge under dere. 2 Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans forskrifter og bud som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, så du kan få et langt liv. 3 Hør da, Israel! Legg vinn på å leve etter budene! Da skal det gå deg vel. Dere skal øke og bli tallrike i et land som flyter med melk og honning, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovt deg.
5.mos.6,1-3

Gud gir oss utallige løfter for livet med ham. Å holde alle hans bud og forskrifter kan fortone seg som en umulig oppgave, derfor lot han Jesus gjøre oppgaven for oss. Han summerer budene i :

37 Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' 38 Dette er det største og første bud. 39 Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
matt.22,37-40

Har du en visjon for livet ditt? Hvem ønsker du å være? Hva ønsker du å gjøre?
Har familien en visjon for hvem den ønsker å være? Hva er familiens plass og oppgave i denne verden?

Sett dere ned sammen som en familie og skriv ned en familievisjon:
1. Snakk sammen som foreldre om hvilke udiskutable ting dere ønsker at visjonen skal uttrykke. En god starthjelp kan være å stille seg følgende spørsmål: Dersom noen skulle beskrive familien deres for en annen person, hva ville dere ønsket at de sa?
2. Snakk med barna om de udiskutable verdiene dere som foreldre har kommet fram til. Forsikre dere om at de forstår verdiene hundre prosent, og at de støtter dem.
3. Veiled familien mot en visjon som uttrykker disse verdiene. Selv om du/dere ønsker å involvere barna i denne prosessen, er det viktig å huske at du/dere som foreldre er nødt til å ta ledelsen. Gud har gitt deg/dere et ansvar for å lede familien fordi du/dere har visdom, erfaring og et langt større perspektiv enn deres barn.
4. Når visjonen er klar, kan de yngre barna delta i å lage et banner, en plakat eller lignende der visjonen vises tydelig. Vær stolte av den, og la den få en godt synlig plass i hjemmet deres.
(Hentet fra "Tro på hjemmebane" skrevet av Mark Holmen)

Mark Holmen presenterer også en ny vri på et kjent uttrykk...WWJD? Hva ville Jesus gjort?
Holmen stiller spørsmålet: WWJHMD? Hva vil Jesus at jeg skal gjøre?

To spørsmål tilslutt:
1. Tenk deg at en vilt fremmed person besøkte hjemmet ditt. Ut fra det han da ville sett, hva ville vedkommende ha sagt at du tilba?
2. Hvilke forandringer ville du ha gjort dersom du visste at Jesus skulle komme på besøk til deg i morgen? Hva hindrer deg i å gjøre disse forandringene allerede idag?

Skriv gjerne om egne erfaringer!

Innledning

Hentet fra: http://elisofie.blogg.no/
Som sagt så ble jeg veldig inspirert på konferansen i mars...Tror det var enkelheten, viktigheten og tilgjengeligheten som satte brann i meg. Nå tenker jeg å skrive litt mer om det jeg lærte og ble inspirert av.

Jeg vil begynne med å understreke at jeg absolutt ikke er en racer på tro...hverken personlig tro eller tro på hjemmebane...tro for meg er en personlig ting mellom meg og Gud. Kanskje jeg skal utdype litt mer. Som ung i et sammensveiset kristent miljø i bielbeltets navle, opplevde jeg en levende og følelsesladet tro. Jeg var engasjert i mye kristent arbeid, og tro det eller ei, jeg var flere ganger ute i byen helgekveldene for å gå bønnerunde og komme i kontakt med folk. Men med alderen dabbet følelsene av og jeg har etterhvert endt opp med en tro som går ut på at jeg har bestemt meg for å fortsette å tro. Jeg tror Gud skapte verden, at Jesus var sendt av Gud og derav hadde makt til å tilgi all synd. En setning fra bibelen sier at Abraham trodde slik: Det Gud har lovt har han og makt til å gjøre. Jeg tror Gud har all makt.Bibel og bønn har "forsvunnet" fra livet mitt de senere årene, det er lett å si at det er alt for travelt til å finne tid, men den unskyldningen henger ikke på greip når denne delen av kristenlivet sklei ut alt mens jeg var "flittig" student...det er bare så vanskelig å komme tilbake til det slik livet er nå. Jeg stoler på at Gud vil ha meg slik jeg er og at jeg kan brukes til noe fornuftig. Kanskje det er denne forutsettningen som gjør at jeg blir gira av Tro på hjemmebane tankegangen.

Hør bare her:
60-90% av de unge i kirken forlater troen etter ungdomsskolen.
80% nevner far og mor som viktige faktorer for deres tro (26% nevner søndagsskolen)

I en tid med nye fokus på kvaliteten i barnearbeidet er det viktig å få opp øynene for viktigheten av et godt familie(sam)arbeid i forlengelsen av barnearbeidet. Det viktigste er ikke å være kristen i kirken søndagsformiddag...det viktigste er å leve som en kristen hver time, hver dag, alltid. Kirkens oppgave er ikke å være et samlingssted for kristne søndagsmorgen, men å være et utrustningspunkt for kristenlivet som skal leves resten av uken.

TRO KAN IKKE LÆRES, TRO SMITTER!!! LEV TROEN!

Reaksjon etter konferansen.

Hentet fra: http://elisofie.blogg.no/
14. og 15. mars var jeg på barnelederkonferanse på Jæren. Tittelen var Bedre Sammen. Tema var familiearbeid og tro i hjemmet. Foredragsholderene understreket viktigheten av foreldrenes tro når det kom til barnas tro. Jeg ble heil gira, dette var bra. Så viktig at kirka hjelper og støtter foreldrene i trosopplæring i hjemmet, og så viktig at foreldrene klarer å formidle sin tro på en naturlig måte for barna sine. Skriver nok mer en dag jeg har mer tid :)