I menigheten har vi lenge hatt en gutteklubb for den mannlige delen av menigheten. Dette har vært en åpen samling 1 gang i mnd hvor man kommer sammen for å bygge fellesskap. Nå kommer damene etter og starter egen gruppe, første samling blir 6.mai kl.20.00.
Jeg er blitt bedt om å presentere et tema utifra "tro på hjemmebane" tanken. Jeg tenker å fokusere på hvordan vi lever hverdagstroen...hva ser "de andre" på i livene våre? hvordan kan vi leve så andre ser at vi har noe verdifullt?
Hvordan lever en "Troens kvinne"?
Jeg har en sang som jeg liker å "be" over livet og ekteskapet vårt. Jeg sang den første gang som 14åring og den engasjerer meg like sterkt hver gang jeg synger den. Vi hadde den som en av bryllupssalmene våre. Jeg ønsker inderlig dette for livene våre.
Dine løfter er mange
Dine løfter er mange, din trofasthet stor,
vi vil takke, vi vil lovprise deg,
du, vår Skaper, som elsker oss alle på jord,
og vet nøye om vår vandring og vei.
Herre, led du oss frem, la oss bli til hjelp for dem
som du viser oss trenger en hånd!
Gi oss lys til å se, gi oss vilje til å be:
Herre Gud, fyll vårt liv med din Ånd!
Hellig Ånd, vis oss Jesus, hans godhet og makt,
at han lever nå og er her i dag!
At hans død og oppstandelse, slik han har sagt,
vil gi kraft og mot til den som er svak!
Lær oss elske hverandre og se hva det er
du har ment med at vi bor der vi bor!
Hjelp oss vitne om Jesus for fjern og for nær.
La ditt ord nå ut til hele vår jord!
lørdag 25. april 2009
onsdag 22. april 2009
tirsdag 21. april 2009
Alle, alle vil vi ha med...
De t kan virke som om tro på hjemmebane bare er for småbarnsforeldre...men det er det ikke...det er for alle, men småbarnsforeldre, besteforeldre, faddere og alle som omgåes barn har en viktig oppgave i å dele troen med barna. Siden jeg er i en småbarnssituasjon er det selvfølgelig dette som ligger mitt hjerte nærmest, og det jeg vil fokusere på i denne bloggen.
Det fleste som er kristne ble det før de var ferdig med ungdomsskolen.
Alle har behov for et kristenliv som strekker seg utover søndagsgudstjenesten, for at andre skal se Guds godhet må vi ta den med oss ut i hverdagen. På jobb, ved frokostbordet, på butikken, i trafikken og alle steder hvor vi ferdes. Gjerninger sier mer enn tusen ord.
Det fleste som er kristne ble det før de var ferdig med ungdomsskolen.
Alle har behov for et kristenliv som strekker seg utover søndagsgudstjenesten, for at andre skal se Guds godhet må vi ta den med oss ut i hverdagen. På jobb, ved frokostbordet, på butikken, i trafikken og alle steder hvor vi ferdes. Gjerninger sier mer enn tusen ord.
søndag 19. april 2009
Hverdag
Denne sangen finnes på Frelsesarmeen sin babysang cd "BomChickaBom", som forøvrig anbefales i sin helhet...mange nydelige tekster...
Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.
Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå
En gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite
Det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle
Og du kjefter på en glede og en lek
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet
Og tålmodigheten din har satt sin strek
Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
Det er du som gjør din dag og tinning grå
Du er kysten som de en gang seiler fra
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
Når fremtidshavet ligger som et speil
Så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørdan blir til sønda'
Du ber en stille bønn da
Om at unga ikke våkner klokka fem
Men Vårherre kan`ke love
At du skal kunne sove
Når to små kommer inn med morraklem
Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
Det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når en morragretten unge
slår seg vrang og rekker tunge
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes
og geitostmaten eltes
mellom fingre som er klønete og små.
Så husk at denne dag må du ta vare på,
den forsvinner mellom fingra dine nå
En gang vil du savne slitet
da er det for sent å vite
Det er du som gjør din dag og tinning grå.
Når skrikinga og skrålet
blir litt mer enn du kan tåle
Og du kjefter på en glede og en lek
Når du har glemt å leve
midt i hverdagen og strevet
Og tålmodigheten din har satt sin strek
Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingra dine nå.
En gang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
Det er du som gjør din dag og tinning grå
Du er kysten som de en gang seiler fra
Si meg hvem er stor og hvem er liten da
Når fremtidshavet ligger som et speil
Så blås din medvind inn i deres seil.
Når lørdan blir til sønda'
Du ber en stille bønn da
Om at unga ikke våkner klokka fem
Men Vårherre kan`ke love
At du skal kunne sove
Når to små kommer inn med morraklem
Så husk at denne dag må du ta vare på
den forsvinner mellom fingran dine nå.
En gang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite
Det er du som gjør din dag og tinning grå.
fredag 17. april 2009
Velsignelsen
Velsignelsen sunget av Oslo Gospel Choir: http://www.youtube.com/watch?v=WgfCFk2nrmM
Å leve troen kan virke uangripelig, men heldigvis finnes det mange ferdige muligheter...et eksempel er å be velsignelsen over barna dine, over huset ditt, over familien din, over ekteskapet...
Hvis man velsigner noen uttrykker man et ønske om medgang og lykke, å velsigne noen er det motsatte til å forbanne noen. Ber man Guds velsignelse over noen, ønsker man at Gud skal være med og ha omsorg for vedkommende. Å be Guds velsignelse er det samme som å innvie noen eller noe for Gud.
Wikipedia sier dette om den aronittiske velsignelsen (som er den velsignelsen som er mest brukt i Luthersk sammenheng):
Den aronittiske velsignelse er en velsignelse i bibelen i 4. mosebok 6,24–26 Den blir også kalt for Herrens velsignelse.
Velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og israelsfokets første yppersteprest Aron ble pålagt å bruke den.
Gudstjenester i Den norske kirke avsluttes med at presten lyser den aronittiske velsignelsen over menigheten.
Herrens velsignelse
22 Herren sa til Moses: 23 Du skal tale til Aron og hans sønner og si til dem: Når dere velsigner israelittene, skal dere si: 24 Herren velsigne deg og bevare deg! 25 Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! 26 Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! 27 Når de således uttaler mitt navn over israelittene, vil jeg velsigne dem.
Den apostoliske velsignelse er en velsignelse i bibelen i 2. korinterbrev 13,13
«Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!»
I boken "Tro på hjemmebane" trekker Mark Holmen fram et eksempel der foreldrene ber velsignelsen over barna hver kveld...
Når jeg fikk mitt første barn tenkte jeg at dette var en fin tradisjon å starte...be velsignelsen "sammen" med barnet før jeg sa "God natt", jeg hadde også en baktanke med det og det var at jeg gjennom dette ritualet kunne øve meg i å be høyt sammen med andre...jeg vet ikke hvor stor effekt det har hatt på mitt "offentlige" bønneliv, men jeg vet iallefall at det gir en god følelse å overlate barnet i Guds varetekt...og minne meg, barnet og Gud på det hver kveld..."Velsign oss Gud Fader, velsign oss Guds Sønn, velsign oss du Guds Hellige Ånd. Amen."
Å leve troen kan virke uangripelig, men heldigvis finnes det mange ferdige muligheter...et eksempel er å be velsignelsen over barna dine, over huset ditt, over familien din, over ekteskapet...
Hvis man velsigner noen uttrykker man et ønske om medgang og lykke, å velsigne noen er det motsatte til å forbanne noen. Ber man Guds velsignelse over noen, ønsker man at Gud skal være med og ha omsorg for vedkommende. Å be Guds velsignelse er det samme som å innvie noen eller noe for Gud.
Wikipedia sier dette om den aronittiske velsignelsen (som er den velsignelsen som er mest brukt i Luthersk sammenheng):
Den aronittiske velsignelse er en velsignelse i bibelen i 4. mosebok 6,24–26 Den blir også kalt for Herrens velsignelse.
Velsignelsen ble gitt av Gud til Moses, og israelsfokets første yppersteprest Aron ble pålagt å bruke den.
Gudstjenester i Den norske kirke avsluttes med at presten lyser den aronittiske velsignelsen over menigheten.
Herrens velsignelse
22 Herren sa til Moses: 23 Du skal tale til Aron og hans sønner og si til dem: Når dere velsigner israelittene, skal dere si: 24 Herren velsigne deg og bevare deg! 25 Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! 26 Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! 27 Når de således uttaler mitt navn over israelittene, vil jeg velsigne dem.
Den apostoliske velsignelse er en velsignelse i bibelen i 2. korinterbrev 13,13
«Herren Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den Hellige Ånds samfunn være med dere alle!»
I boken "Tro på hjemmebane" trekker Mark Holmen fram et eksempel der foreldrene ber velsignelsen over barna hver kveld...
Når jeg fikk mitt første barn tenkte jeg at dette var en fin tradisjon å starte...be velsignelsen "sammen" med barnet før jeg sa "God natt", jeg hadde også en baktanke med det og det var at jeg gjennom dette ritualet kunne øve meg i å be høyt sammen med andre...jeg vet ikke hvor stor effekt det har hatt på mitt "offentlige" bønneliv, men jeg vet iallefall at det gir en god følelse å overlate barnet i Guds varetekt...og minne meg, barnet og Gud på det hver kveld..."Velsign oss Gud Fader, velsign oss Guds Sønn, velsign oss du Guds Hellige Ånd. Amen."
tirsdag 14. april 2009
Familievisjon
Hva ønsker jeg for meg selv, for familien min og for barna mine?
Dette er de bud, forskrifter og dommer som Herren deres Gud har pålagt meg å lære dere, og som dere skal leve etter i det landet dere er på vei til for å legge under dere. 2 Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans forskrifter og bud som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, så du kan få et langt liv. 3 Hør da, Israel! Legg vinn på å leve etter budene! Da skal det gå deg vel. Dere skal øke og bli tallrike i et land som flyter med melk og honning, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovt deg.
5.mos.6,1-3
Gud gir oss utallige løfter for livet med ham. Å holde alle hans bud og forskrifter kan fortone seg som en umulig oppgave, derfor lot han Jesus gjøre oppgaven for oss. Han summerer budene i :
37 Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' 38 Dette er det største og første bud. 39 Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
matt.22,37-40
Har du en visjon for livet ditt? Hvem ønsker du å være? Hva ønsker du å gjøre?
Har familien en visjon for hvem den ønsker å være? Hva er familiens plass og oppgave i denne verden?
Sett dere ned sammen som en familie og skriv ned en familievisjon:
1. Snakk sammen som foreldre om hvilke udiskutable ting dere ønsker at visjonen skal uttrykke. En god starthjelp kan være å stille seg følgende spørsmål: Dersom noen skulle beskrive familien deres for en annen person, hva ville dere ønsket at de sa?
2. Snakk med barna om de udiskutable verdiene dere som foreldre har kommet fram til. Forsikre dere om at de forstår verdiene hundre prosent, og at de støtter dem.
3. Veiled familien mot en visjon som uttrykker disse verdiene. Selv om du/dere ønsker å involvere barna i denne prosessen, er det viktig å huske at du/dere som foreldre er nødt til å ta ledelsen. Gud har gitt deg/dere et ansvar for å lede familien fordi du/dere har visdom, erfaring og et langt større perspektiv enn deres barn.
4. Når visjonen er klar, kan de yngre barna delta i å lage et banner, en plakat eller lignende der visjonen vises tydelig. Vær stolte av den, og la den få en godt synlig plass i hjemmet deres.
(Hentet fra "Tro på hjemmebane" skrevet av Mark Holmen)
Mark Holmen presenterer også en ny vri på et kjent uttrykk...WWJD? Hva ville Jesus gjort?
Holmen stiller spørsmålet: WWJHMD? Hva vil Jesus at jeg skal gjøre?
To spørsmål tilslutt:
1. Tenk deg at en vilt fremmed person besøkte hjemmet ditt. Ut fra det han da ville sett, hva ville vedkommende ha sagt at du tilba?
2. Hvilke forandringer ville du ha gjort dersom du visste at Jesus skulle komme på besøk til deg i morgen? Hva hindrer deg i å gjøre disse forandringene allerede idag?
Skriv gjerne om egne erfaringer!
Dette er de bud, forskrifter og dommer som Herren deres Gud har pålagt meg å lære dere, og som dere skal leve etter i det landet dere er på vei til for å legge under dere. 2 Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans forskrifter og bud som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, så du kan få et langt liv. 3 Hør da, Israel! Legg vinn på å leve etter budene! Da skal det gå deg vel. Dere skal øke og bli tallrike i et land som flyter med melk og honning, slik som Herren, dine fedres Gud, har lovt deg.
5.mos.6,1-3
Gud gir oss utallige løfter for livet med ham. Å holde alle hans bud og forskrifter kan fortone seg som en umulig oppgave, derfor lot han Jesus gjøre oppgaven for oss. Han summerer budene i :
37 Han svarte: «' Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.' 38 Dette er det største og første bud. 39 Men det andre er like stort: ' Du skal elske din neste som deg selv.' 40 På disse to budene hviler hele loven og profetene.»
matt.22,37-40
Har du en visjon for livet ditt? Hvem ønsker du å være? Hva ønsker du å gjøre?
Har familien en visjon for hvem den ønsker å være? Hva er familiens plass og oppgave i denne verden?
Sett dere ned sammen som en familie og skriv ned en familievisjon:
1. Snakk sammen som foreldre om hvilke udiskutable ting dere ønsker at visjonen skal uttrykke. En god starthjelp kan være å stille seg følgende spørsmål: Dersom noen skulle beskrive familien deres for en annen person, hva ville dere ønsket at de sa?
2. Snakk med barna om de udiskutable verdiene dere som foreldre har kommet fram til. Forsikre dere om at de forstår verdiene hundre prosent, og at de støtter dem.
3. Veiled familien mot en visjon som uttrykker disse verdiene. Selv om du/dere ønsker å involvere barna i denne prosessen, er det viktig å huske at du/dere som foreldre er nødt til å ta ledelsen. Gud har gitt deg/dere et ansvar for å lede familien fordi du/dere har visdom, erfaring og et langt større perspektiv enn deres barn.
4. Når visjonen er klar, kan de yngre barna delta i å lage et banner, en plakat eller lignende der visjonen vises tydelig. Vær stolte av den, og la den få en godt synlig plass i hjemmet deres.
(Hentet fra "Tro på hjemmebane" skrevet av Mark Holmen)
Mark Holmen presenterer også en ny vri på et kjent uttrykk...WWJD? Hva ville Jesus gjort?
Holmen stiller spørsmålet: WWJHMD? Hva vil Jesus at jeg skal gjøre?
To spørsmål tilslutt:
1. Tenk deg at en vilt fremmed person besøkte hjemmet ditt. Ut fra det han da ville sett, hva ville vedkommende ha sagt at du tilba?
2. Hvilke forandringer ville du ha gjort dersom du visste at Jesus skulle komme på besøk til deg i morgen? Hva hindrer deg i å gjøre disse forandringene allerede idag?
Skriv gjerne om egne erfaringer!
mandag 13. april 2009
Innledning
Hentet fra: http://elisofie.blogg.no/
Som sagt så ble jeg veldig inspirert på konferansen i mars...Tror det var enkelheten, viktigheten og tilgjengeligheten som satte brann i meg. Nå tenker jeg å skrive litt mer om det jeg lærte og ble inspirert av.
Jeg vil begynne med å understreke at jeg absolutt ikke er en racer på tro...hverken personlig tro eller tro på hjemmebane...tro for meg er en personlig ting mellom meg og Gud. Kanskje jeg skal utdype litt mer. Som ung i et sammensveiset kristent miljø i bielbeltets navle, opplevde jeg en levende og følelsesladet tro. Jeg var engasjert i mye kristent arbeid, og tro det eller ei, jeg var flere ganger ute i byen helgekveldene for å gå bønnerunde og komme i kontakt med folk. Men med alderen dabbet følelsene av og jeg har etterhvert endt opp med en tro som går ut på at jeg har bestemt meg for å fortsette å tro. Jeg tror Gud skapte verden, at Jesus var sendt av Gud og derav hadde makt til å tilgi all synd. En setning fra bibelen sier at Abraham trodde slik: Det Gud har lovt har han og makt til å gjøre. Jeg tror Gud har all makt.Bibel og bønn har "forsvunnet" fra livet mitt de senere årene, det er lett å si at det er alt for travelt til å finne tid, men den unskyldningen henger ikke på greip når denne delen av kristenlivet sklei ut alt mens jeg var "flittig" student...det er bare så vanskelig å komme tilbake til det slik livet er nå. Jeg stoler på at Gud vil ha meg slik jeg er og at jeg kan brukes til noe fornuftig. Kanskje det er denne forutsettningen som gjør at jeg blir gira av Tro på hjemmebane tankegangen.
Hør bare her:
60-90% av de unge i kirken forlater troen etter ungdomsskolen.
80% nevner far og mor som viktige faktorer for deres tro (26% nevner søndagsskolen)
I en tid med nye fokus på kvaliteten i barnearbeidet er det viktig å få opp øynene for viktigheten av et godt familie(sam)arbeid i forlengelsen av barnearbeidet. Det viktigste er ikke å være kristen i kirken søndagsformiddag...det viktigste er å leve som en kristen hver time, hver dag, alltid. Kirkens oppgave er ikke å være et samlingssted for kristne søndagsmorgen, men å være et utrustningspunkt for kristenlivet som skal leves resten av uken.
TRO KAN IKKE LÆRES, TRO SMITTER!!! LEV TROEN!
Som sagt så ble jeg veldig inspirert på konferansen i mars...Tror det var enkelheten, viktigheten og tilgjengeligheten som satte brann i meg. Nå tenker jeg å skrive litt mer om det jeg lærte og ble inspirert av.
Jeg vil begynne med å understreke at jeg absolutt ikke er en racer på tro...hverken personlig tro eller tro på hjemmebane...tro for meg er en personlig ting mellom meg og Gud. Kanskje jeg skal utdype litt mer. Som ung i et sammensveiset kristent miljø i bielbeltets navle, opplevde jeg en levende og følelsesladet tro. Jeg var engasjert i mye kristent arbeid, og tro det eller ei, jeg var flere ganger ute i byen helgekveldene for å gå bønnerunde og komme i kontakt med folk. Men med alderen dabbet følelsene av og jeg har etterhvert endt opp med en tro som går ut på at jeg har bestemt meg for å fortsette å tro. Jeg tror Gud skapte verden, at Jesus var sendt av Gud og derav hadde makt til å tilgi all synd. En setning fra bibelen sier at Abraham trodde slik: Det Gud har lovt har han og makt til å gjøre. Jeg tror Gud har all makt.Bibel og bønn har "forsvunnet" fra livet mitt de senere årene, det er lett å si at det er alt for travelt til å finne tid, men den unskyldningen henger ikke på greip når denne delen av kristenlivet sklei ut alt mens jeg var "flittig" student...det er bare så vanskelig å komme tilbake til det slik livet er nå. Jeg stoler på at Gud vil ha meg slik jeg er og at jeg kan brukes til noe fornuftig. Kanskje det er denne forutsettningen som gjør at jeg blir gira av Tro på hjemmebane tankegangen.
Hør bare her:
60-90% av de unge i kirken forlater troen etter ungdomsskolen.
80% nevner far og mor som viktige faktorer for deres tro (26% nevner søndagsskolen)
I en tid med nye fokus på kvaliteten i barnearbeidet er det viktig å få opp øynene for viktigheten av et godt familie(sam)arbeid i forlengelsen av barnearbeidet. Det viktigste er ikke å være kristen i kirken søndagsformiddag...det viktigste er å leve som en kristen hver time, hver dag, alltid. Kirkens oppgave er ikke å være et samlingssted for kristne søndagsmorgen, men å være et utrustningspunkt for kristenlivet som skal leves resten av uken.
TRO KAN IKKE LÆRES, TRO SMITTER!!! LEV TROEN!
Reaksjon etter konferansen.
Hentet fra: http://elisofie.blogg.no/
14. og 15. mars var jeg på barnelederkonferanse på Jæren. Tittelen var Bedre Sammen. Tema var familiearbeid og tro i hjemmet. Foredragsholderene understreket viktigheten av foreldrenes tro når det kom til barnas tro. Jeg ble heil gira, dette var bra. Så viktig at kirka hjelper og støtter foreldrene i trosopplæring i hjemmet, og så viktig at foreldrene klarer å formidle sin tro på en naturlig måte for barna sine. Skriver nok mer en dag jeg har mer tid :)
14. og 15. mars var jeg på barnelederkonferanse på Jæren. Tittelen var Bedre Sammen. Tema var familiearbeid og tro i hjemmet. Foredragsholderene understreket viktigheten av foreldrenes tro når det kom til barnas tro. Jeg ble heil gira, dette var bra. Så viktig at kirka hjelper og støtter foreldrene i trosopplæring i hjemmet, og så viktig at foreldrene klarer å formidle sin tro på en naturlig måte for barna sine. Skriver nok mer en dag jeg har mer tid :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
