Innledning

Hentet fra: http://elisofie.blogg.no/
Som sagt så ble jeg veldig inspirert på konferansen i mars...Tror det var enkelheten, viktigheten og tilgjengeligheten som satte brann i meg. Nå tenker jeg å skrive litt mer om det jeg lærte og ble inspirert av.

Jeg vil begynne med å understreke at jeg absolutt ikke er en racer på tro...hverken personlig tro eller tro på hjemmebane...tro for meg er en personlig ting mellom meg og Gud. Kanskje jeg skal utdype litt mer. Som ung i et sammensveiset kristent miljø i bielbeltets navle, opplevde jeg en levende og følelsesladet tro. Jeg var engasjert i mye kristent arbeid, og tro det eller ei, jeg var flere ganger ute i byen helgekveldene for å gå bønnerunde og komme i kontakt med folk. Men med alderen dabbet følelsene av og jeg har etterhvert endt opp med en tro som går ut på at jeg har bestemt meg for å fortsette å tro. Jeg tror Gud skapte verden, at Jesus var sendt av Gud og derav hadde makt til å tilgi all synd. En setning fra bibelen sier at Abraham trodde slik: Det Gud har lovt har han og makt til å gjøre. Jeg tror Gud har all makt.Bibel og bønn har "forsvunnet" fra livet mitt de senere årene, det er lett å si at det er alt for travelt til å finne tid, men den unskyldningen henger ikke på greip når denne delen av kristenlivet sklei ut alt mens jeg var "flittig" student...det er bare så vanskelig å komme tilbake til det slik livet er nå. Jeg stoler på at Gud vil ha meg slik jeg er og at jeg kan brukes til noe fornuftig. Kanskje det er denne forutsettningen som gjør at jeg blir gira av Tro på hjemmebane tankegangen.

Hør bare her:
60-90% av de unge i kirken forlater troen etter ungdomsskolen.
80% nevner far og mor som viktige faktorer for deres tro (26% nevner søndagsskolen)

I en tid med nye fokus på kvaliteten i barnearbeidet er det viktig å få opp øynene for viktigheten av et godt familie(sam)arbeid i forlengelsen av barnearbeidet. Det viktigste er ikke å være kristen i kirken søndagsformiddag...det viktigste er å leve som en kristen hver time, hver dag, alltid. Kirkens oppgave er ikke å være et samlingssted for kristne søndagsmorgen, men å være et utrustningspunkt for kristenlivet som skal leves resten av uken.

TRO KAN IKKE LÆRES, TRO SMITTER!!! LEV TROEN!