Tid til tro

Jeg sitter her og har lyst til å skrive litt om hverdagen...tro i hverdagen...eller mangel på tro i hverdagen...jeg kjenner fremdeles brannen for temaet, men kjenner det er fryktelig vanskelig å ta et oppgjør med dårlige og manglende vaner...jeg har ikke tid, jeg har ikke overskudd, når jeg bare har gjort unna alt jeg må få gjort, nå er jeg så trøtt at jeg MÅ sove, det går ikke ann å konsentrere seg med unger rundt beina...så mange unskyldninger og bortforklaringer...alle fullt salgbare...alle forståelige...det er travelt å være småbarnsmor, det er en periode, en livsstil...gode ord til trøst...men så kommer tankene...hvordan skal jeg formidle og skape tro i barna mine, når jeg selv ikke gir næring til egen tro...hvordan skal jeg kunne lære barna mine å leve nær til Gud når jeg selv ikke har kontakt? Jeg ber aftenbønn og velsignelsen hver kveld, fordi jeg vil gi barna mine gode vaner, men innlevelsen i det jeg ber er ganske fraværende...det er bare en innøvd frase som enkelt lires av for å lette samvittigheten...

SÅ; HVA GJØR JEG?
Plan A: Kjøper meg bibelleseplan og setter av tid til å følge den...et første steg i rett retning...så håper jeg at Gud kommer nærmere når jeg tar inniativ...og at han gir meg inspirasjon til et tettere felleskap med ham...