Takknemlighet og bønn på sengekanten

Man kan velge hvilken holdning man har til livet og til hverdagen. Det er ofte lett å grave seg ned i negative tanker og handlinger. Man er så trøtt og sliten, huset er rotete og kone/mann/barn er egoistiske og late. Arbeidskameraten er masete, kassadama på butikken frekk og avisen ble ikke levert idag heller. Det er så mye negativt å fokusere på, så altfor mye som kunne vært gjort bedre.
Men man kan velge fokus og øve seg i å være mer takknemlig. Er ikke det en fin tradisjon å starte? Å bruke tid på å takke sammen med familien. Hvorfor ikke ta en runde ved middagsbordet og si hva dere er takknemlige for. Hva som har vært bra med dagen. Hva som har gjort dere glade og hva dere har gjort for å gjøre andre glade. En slik tradisjon må jo få ringvirkninger...:)
Etter oppfordringen vil jeg fortelle om fremgang på egen hjemmebane. Kveldsbønnen har etterhvert strekt seg utover det å be velsignelsen, nå spørr eldstejenta om ikke vi kan be til Gud om at han skal passe på oss. Og ofte er det ikke nok med en runde, be mer, be en gang til, be for tante og onkel, besta og besten, be en gang til...og jeg kjenner at det går helt greit...det er ikke lenger vanskelig å be høyt, å forme setninger...sammen med godjenta mi vel og merke...er ikke kommet så langt i full offentlighet enda...men kjenner at det er utrolig viktig å klare å be sammen...hun begynner å forstå at det er noe mer med Gud og Jesus...at det er gode venner å ha...Takk for ny frimodighet!

Tilslutt; sjekk denne nettsiden: http://barnogtro.no/