NESTEKJÆRLIGHET

"Jeg gjør snille ting mot de snille og slemme ting mot de som er slemme"

hørt på trikken i Oslo

Hva er nestekjærlighet? Er det å elske dem som elsker oss? Er det å være snill mot de snille??

Utsagnet over skremmer fordi det setter hvert enkelt menneske til dommer over godt og vondt...hvem er vi til å avgjøre det?? Hvilken overmenneskelig innsikt besitter vi mennesker til å tro at vi kan dømme mellom godt og vondt?? Likevel gir utsagnet mening om vi ikke reflekterer mer over det, hver dag vurderer vi og dømmer...alle skal få som fortjent, rettferdighetssansen står høyt...alt fra vi er ganske små...det skal deles likt, det skal straffes likt, det skal roses likt...men Gud oppfordrer til en annen tankegang...en radikal nestekjærlighet:

43Dere har hørt det er sagt: ' Du skal elske din neste og hate din fiende.' 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, [velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere,] og be for dem som [krenker dere og] forfølger dere. 45 Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 46 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? 47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? 48 Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen.

Matt.5,43-48

For en oppfordring...Vær da fullkomne slik deres himmelske Far er fullkommen...ikke lett å svelge når vi strever nok med å elske dem som elsker oss...men tenk for et vitnesbyrd det blir om vi lever etter dette:

38 Dere har hørt det er sagt: ' Øye for øye og tann for tann.' 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. 40 Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. 41 Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. 42 Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.

Matt.5,38-42