Tanker om trosopplæring etter Barneleder 2010

18 Då steig Jesus fram og tala til dei: «Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. 19 Gå difor ut og gjer alle folkeslag til læresveinar, med di de døyper dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande, 20 og lærer dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.»

Matt.28,18-20

4 Høyr, Israel! Herren er vår Gud, Herren er éin. 5 Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarta og av heile din hug og av all di makt. 6 Desse orda og boda som eg gjev deg i dag, skal du gøyma i hjarta ditt. 7 Du skal prenta dei inn i borna dine og tala om dei når du sit heime og når du går på vegen, når du legg deg og når du står opp. 8 Du skal binda dei på handa di til eit merke og bera dei på panna som ein minnesetel 9 og skriva dei på dørstolpane i huset ditt og på portane dine.
10 No vil Herren din Gud føra deg inn i det landet som han med eid lova fedrane dine, Abraham, Isak og Jakob, at han ville gje deg. Der er det store, fine byar som du ikkje har bygt, 11 hus fulle av alle gode ting som du ikkje har samla, utgravne brunnar som du ikkje har grave, vingardar og oliventre som du ikkje har planta. Når du kjem dit og får eta deg mett, 12 ta deg då i vare så du ikkje gløymer Herren, som førte deg ut or Egypt, or trælehuset.

5.Mos.6,4-12

13 Dei bar småborn til Jesus for at han skulle røra ved dei, men disiplane viste dei bort. 14 Då Jesus såg det, vart han harm og sa til dei: «Lat småborna koma til meg og hindra dei ikkje! For Guds rike høyrer slike til. 15 Sanneleg, eg seier dykk: Den som ikkje tek imot Guds rike slik som eit lite barn, skal ikkje koma inn i det.» 16 Så tok han dei inn til seg, la hendene på dei og velsigna dei.

Mark.10,13-16

Det er en nå en ny tid i skole og kirke Norge. Det som begynte som et verktøy for å opplyse om kristendommen og klargjøre for konfirmasjon, er i dag blitt en livssynsnøytral institusjon. Skolen skal ha plass for alle, og alle skal få den samme undervisning. Derfor er trosopplæringen flyttet fra skolene og over på trossamfunnene.

Om det nye faget RLE (Religion, Livssyn og Etikk) står det:

Opplæringsloven legger til grunn at undervisningen skal være objektiv, kritisk og pluralistisk. Det innebærer at den skal være saklig og upartisk og at de ulike verdensreligioner og livssyn skal presenteres med respekt.. I undervisningen skal det ikke være forkynnelse eller religionsutøvelse. Likeverdige pedagogiske prinsipper skal legges til grunn. Det innebærer at alle religioner og livssyn skal behandles på en faglig og sakssvarende måte ut fra sitt særpreg og mangfold.

Her bør vi som kristne våkne. Barna våre får ikke lenger trosopplæring gjennom skolen, dette er nå fullt og helt vårt ansvar.

”Bare den kirken som overleverer overlever”

Hva ønsker vi for våre barn? Hvem har ansvar for våre barn? Hva er planen for våre barn? Satt i perspektiv; hva er viktigst om 50år??

I en tid i tidsklemmas tegn, blir vi lett opphengt i aktiviteter og effektivitet, men hva betyr egentlig noe i det store bildet???

Er ikke vårt største ønske at barna som vokser opp skal bli levende kristne??

Undersøkelser viser at det er familien og enkeltpersoner som har størst innflytelse på barna, dette bør vi ta på alvor.

Tallene sier at:

· 70% av barn fra kristne hjem forlater troen før de er 20

· Det er 65% sjanse for at man tar imot troen før man fyller 15

· 4% sjanse etter fyllte 15

· Under 10% av barn fra kristne hjem snakker om møter/gudstjenester hjemme.

Menighetsfamilien bør se sitt ansvar. Vi er alle brødre og søstre, de som er eldre er åndelige mødre og fedre/forbilder for de som er yngre. Vi bør alle være beredt til å ta åndelig lederskap overfor de som er yngre (i tro eller alder), dette innebærer å være med på det neste steget i tro. Gud har en plan for alle liv. Endres synet på barna om man tenker seg at disse kan være med å spre vekkelse der vi bor, i Norge, i Verden??? Kan hende skal vi være med på å utruste en generasjon med store oppgaver? Oppgaver som krever en solid og grunnfestet tro.

17 Han skal gå føre Herren med same ånd og kraft som Elia hadde, og venda fedrehjarta til borna og gje ulydige det sinn som rettferdige har. Slik skal han gjera i stand for Herren eit folk som er vel førebudd.

Luk.1,17

Dette er en del av løftet Sakarja fikk om sønnen han skulle få, Døperen Johannes. Vi kan be om løfter for barna våre. Gud har en plan, en plan som er lagt fra tidenes morgen. Vi kan være redskap for å oppfylle Guds plan også for andre mennesker.

Se hva som skrives om Elisabet og Sakarja:

5 I dei dagane då Herodes var konge i Judea, var det i Abias vaktskift ein prest som heitte Sakarja. Kona hans var òg av Aronsætta og heitte Elisabet. 6 Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderleg etter alle Herrens bod og forskrifter.

Luk.1,5-6

En slik familie krevdes for å oppfostre Døperen Johannes. God trosopplæring utøves i det daglige, i familien, der foreldre og besteforeldre er gode trosforbilder for barna. Barn i familier som er aktive kirkegjengere bruker ca.40 timer i året på gudstjeneste/søndagsskole. De samme barna har bruker ca.500 timer på datasspill og de bruker 3000 timer sammen med familien. En god trosopplæring bør derfor ikke fokusere kun på barnet, men også på hele familien.

Tro kan ikke og skal ikke læres bort. Tro må utvikles. All tro er like mye verdt…men er all tro like fruktbar?? Trosopplæring er en livslang prosess.

Salme 78,1-7

Lyd, mitt folk, på mi lære, vend øyra til orda frå min munn!
2 Eg vil opna munnen og tala i bilete, bera fram gåtefull tale frå gamal tid.
3 Det vi har høyrt og kjenner til, det våre fedrar har fortalt oss, 4 det døl vi ikkje for deira born. Vi vil fortelja til ætta som kjem, om Herrens herlege verk og hans velde, om alle dei under han har gjort.
5 Han gav sine bod i Jakob og sette ei lov i Israel. Den baud han våre fedrar å gjera kjend for sine born.
6 Han ville at den komande ætt, dei born som sidan vart fødde, skulle læra lova å kjenna.
Så skulle dei stå fram og kunngjera henne for sine born, 7 for at 'dei' kunne setja si lit til Gud og ikkje gløyma Guds gjerningar, men nøye halda hans bod.

6 Lær gutten den veien han skal gå,
så forlater han den ikke når han blir gammel. Ordsp.22,6