Takknemlighet og bønn på sengekanten

Man kan velge hvilken holdning man har til livet og til hverdagen. Det er ofte lett å grave seg ned i negative tanker og handlinger. Man er så trøtt og sliten, huset er rotete og kone/mann/barn er egoistiske og late. Arbeidskameraten er masete, kassadama på butikken frekk og avisen ble ikke levert idag heller. Det er så mye negativt å fokusere på, så altfor mye som kunne vært gjort bedre.
Men man kan velge fokus og øve seg i å være mer takknemlig. Er ikke det en fin tradisjon å starte? Å bruke tid på å takke sammen med familien. Hvorfor ikke ta en runde ved middagsbordet og si hva dere er takknemlige for. Hva som har vært bra med dagen. Hva som har gjort dere glade og hva dere har gjort for å gjøre andre glade. En slik tradisjon må jo få ringvirkninger...:)
Etter oppfordringen vil jeg fortelle om fremgang på egen hjemmebane. Kveldsbønnen har etterhvert strekt seg utover det å be velsignelsen, nå spørr eldstejenta om ikke vi kan be til Gud om at han skal passe på oss. Og ofte er det ikke nok med en runde, be mer, be en gang til, be for tante og onkel, besta og besten, be en gang til...og jeg kjenner at det går helt greit...det er ikke lenger vanskelig å be høyt, å forme setninger...sammen med godjenta mi vel og merke...er ikke kommet så langt i full offentlighet enda...men kjenner at det er utrolig viktig å klare å be sammen...hun begynner å forstå at det er noe mer med Gud og Jesus...at det er gode venner å ha...Takk for ny frimodighet!

Tilslutt; sjekk denne nettsiden: http://barnogtro.no/

Tro for livet

Før sommeren kom det en hentelapp i postkassa vår. Det var kommet en TRIPP TRAPP pakke til oss i posten. TRIPP TRAPP er IKO's dåpsklubb. Vi får pakkene som dåpsgave til ungene fra bestemor og bestefar. Det er spennende og kjekt å åpne pakken og se hva som kommer denne gangen. Vanligvis er det en bok, en liten leke og et blad kalt InTro. Det var bladet InTro som var mest spennende denne gangen. De skriver om hverdagstro. Jeg vil gjerne skrive lederen i sin helhet her:
TRO FOR LIVET
"Hvor mange guder fins det,mamma?" En gutt på sju år stilte spørsmålet. Moren smilte da hun fortalte dette til meg. "Hva i all verden skal man svare når man får et sånt spørsmål?" spurte hun.
- Troen skal være med på åtolke livet både for barn og voksne.Derfor hører troen hjemme på arenaer der livet leves. For små barn er forledre de nærmeste og viktigste tillitspersonene og rollemodellene, sier Cecilie Holdø, daglig leder i Dåpsklubben TRIPP TRAPP. Hun mener at dialogen i hjemmet, der kunnskap og erfaringer deles, utvikler barnet, og vever troen og livet sammen.
Den digitale og medierte hverdagen byr på tusenvis av inntrykk. Innformasjon og kunnskap om ulike overbevisninger fra alle verdens hjørner ramler inn i stua, kjøkkenet og soverommet. Midt i alle inntrykkene skal kristne foreldre være frimodige og snakke med barna om sin tro.
- De personlige fortellingene er noe av det viktigste foreldre kan formidle til sine barn,mener Ivar Skippervold. Foreldre, besteforeldre og andre omsorgspersoner, skal vite at egen tro og egen livserfaring er viktig. Det tillitsfulle barnet ser opp til de voksne, hører og lærer. Barnas store spørsmål er kanskje ikke så ulike de voksnes store spørsmål. Når spørsmålene stilles bør de tas på alvor.
I dette nummeret av InTro tar vi opp ulike måter å bruke medier på for å snakke om tro og verdier i hjemmet. Vårt håp er at troen skal gi barna hjelp til livstolking og livsmestring. Barna trenger voksne som lytter og som tar del i livet og opplevelsene deres. Men barna trenger også voksne som våger å dele egne tanker, av egen tro og av eget syn på livet.
Lene Skattum, redaktør