tirsdag 20. april 2010
BARNELEDER 2010
SÅÅÅÅ KJEKT!!! Denne helgen var jeg på Barnelederkonferanse i Oslo; Verdens Viktigste.
Så kjekt!!! Godt å oppleve fellesskapet og engasjementet...SÅÅÅÅ BRA! Tro på hjemmebane var et sentralt tema...fordi det er så revolusjonerende viktig...Barn fra kristne familier tilbringer ca.50timer i året på kirka, mens det er sammen med familien ca.3000 timer...familien har et enormt ansvar...da er det også godt å vite at de har det aller mest effektive verktøyet...Et nært og personlig forhold til barna, en forbilde status som overgår alt annet...om vi som foreldre har et ekte og sant forhold til Gud og deler dette med våre nærmeste...er det stor sjanse for at våre barn forblir kristne livet ut...OG har et ekte og sant forhold til Gud hele sitt liv...dermed er sjansen stor for at ditt valg idag og resten av dine dager har innvirkning på generasjoner...under dette innlegget ligger en kopi av et gammelt innlegg om Tro på Hjemmebane...BLI INSPIRERT!!
Så kjekt!!! Godt å oppleve fellesskapet og engasjementet...SÅÅÅÅ BRA! Tro på hjemmebane var et sentralt tema...fordi det er så revolusjonerende viktig...Barn fra kristne familier tilbringer ca.50timer i året på kirka, mens det er sammen med familien ca.3000 timer...familien har et enormt ansvar...da er det også godt å vite at de har det aller mest effektive verktøyet...Et nært og personlig forhold til barna, en forbilde status som overgår alt annet...om vi som foreldre har et ekte og sant forhold til Gud og deler dette med våre nærmeste...er det stor sjanse for at våre barn forblir kristne livet ut...OG har et ekte og sant forhold til Gud hele sitt liv...dermed er sjansen stor for at ditt valg idag og resten av dine dager har innvirkning på generasjoner...under dette innlegget ligger en kopi av et gammelt innlegg om Tro på Hjemmebane...BLI INSPIRERT!!
Repetisjon av TRO PÅ HJEMMEBANE...
Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord og bud som jeg gir deg i dag skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.5.mos.6,5-7Herren din Gud vil nå føre deg inn i det landet som han med ed lovte dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi deg. Der er det store fine byer som du ikke har bygd, bygninger fulle av alle slags gode ting som du ikke har samlet, utgravde brønner som du ikke har gravd, vingårder og oliventrær som du ikke har plantet. Når du kommer dit skal du få spise deg mett, ta deg da i vare så du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset.5.mos.6,10-12Kvifor tru i heimen?60-90% av de unge forlater troen før de er ferdige med videregående (dette er amerikanske tall, men likevel aktuelle i denne settingen). Den største grunnen til dette er at de opplever kristne som hyklere, de går i kirken som kristne søndag, men resten av uken er det ikke så nøye.En annen undersøkelse sier at det er mor og far sin tro som er avgjørende for om barna velger å tro.70-80% nevner Mor sin tro som en av fem hovedgrunner for deres tro,60-50% nevner Far sin tro…26% nevner søndagsskole.Vi kan ut ifra dette konkludere med at varig tro har sin grunn i hjemmet.Mark Holmen trekker frem de ulike generasjonene og viser at det er alt gått mange generasjonsledd fra dem som virkelig levde troen i hjemmet. Jeg vil ikke tro at det er virkeligheten i Norge, men om jeg ser på min egen familiehistorie kjenner jeg igjen mye. Altså har noe gått galt på veien og det er på tide å rette opp i dette.Menigheten skal ikke stå alene om opplæring og innføring i kristen tro og liv. Det er foreldrene som har hovedansvaret, men kirken skal som en utvidet familie støtte og oppmuntre.5.mos.6,10-12 - Vi lever i en tid preget av stress og overflod. Bibelen sier: Ikke glem hvem som førte deg til overflod. I alt det gode må vi ta oss tid til å takke og tilbe han som har gitt oss det, ellers har vi ingen glede av gaven.Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans forskrifter og bud som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, så du kan få et langt liv. 5.mos.6,2Ha fokus på FAMILIEN/HJEMMET som SMITTEKILDE!Ekskluderer ikke denne tanken de som ikke lever i en familie? Nei, tanken om et bedre kristenliv appellerer til alle både enslige, eldre og småbarnsfamilier. Hvem har ikke bruk for å ta Jesus inn i hjemmet sitt?Hva da med det eksisterende arbeidet? Skal vi bare legge ned søndagsskolen? Vi skal ikke legge ned kirken eller dens arbeid, den er viktig for fellesskap og oppmuntring. Kirken skal fortsette å lære barn og unge, men den skal også samarbeide med og utruste foreldrene. Menigheten skal hjelpe medlemmene å ta med seg budskapet hjem.”I og med Kristus” --- ”å leve i og med Kristus” --- ”hvordan leve i og med Kristus?”Er ikke dette litt i samme leia? Å leve i og med Kristus må jo bety; å leve i og med Kristus hele tiden. Å leve i og med Kristus må jo innebære å fortelle det videre til våre barn gjennom ord og handling.Mark Holmen presenterer enkle steg mot en ”Faith at home church”En slik visjon trenger ikke skape mange nye arrangement eller oppgaver, bare en omorganisering av de vi allerede har.Han skisserer hvordan det blir gjort i hans menighet:Småbarn: Dåpssamtale om tro i hjemmet. Være klar på hensikten med dåpen. Gud vil at du og ditt barn skal nyte evig liv. Presentere et samarbeid mellom foreldre og menighet. Konkretisere oppgavene som ligger på personlige faddere, som åndelige veiledere for barnet.Menigheten gir en ”troskiste” til barnets foreldre som de kan fylle med ting som betyr noe for barnets troshistorie, for eksempel bøker, sanger og bønner. Foreldrene oppfordres til å ta vare på kisten og gi den videre når nye generasjoner kommer til.Søndagsskole: Take it home event, 1 gang i året inviteres foreldrene til søndagskolen, der det blir undervist om et aldersbestemt tema. For eksempel får 3 åringenes foreldre undervisning om å lyse velsignelsen over barnet. 4 åringenes foreldre om bønn med barnet, 6 åringenes foreldre om å lese bibel osv. Dette opplegget lar seg lett tilpasse mindre menigheter med ferre barn ved at man slår sammen alderstrinn og har turnus på tema. Gangen i en Take it home event er: 1.motivere, 2.Eksempel, 3.Øvelse, 4. Utruste for eksempel med bøker eller bønner.Ungdomsarbeid: Take it home event kan fortsette med aktuelle tema. Fokuset blir flyttet over på ungdommen, utruste dem til et liv med Jesus 24/7. Men involver de foreldrene som er interessert.Voksne: Når man samles til voksne samlinger for eksempel gutteklubb kan man ha fokus på det å være en troens mann i hverdagen. Aktuelle spørsmål: Hva gjør en troens mann? Hva gjør ikke en troens mann? Utifra disse spørsmålene kan man dra mange aktuelle tema å diskutere rundt det å være en troens mann i hverdagen og i familien. Samme gjelder jo selvfølgelig for kvinnesamlinger.Mark Holmen har skrevet en bok som heter: ”Tro på hjemmebane” denne er lagt opp over 5 kapittel alle avsluttet med en familieaktivitet og spørsmål for smågrupper. I boken oppfordrer Holmen leseren (foreldre) til å danne grupper med andre foreldre for å gå gjennom spørsmålene, og videre være en støttegruppe for hverandre. Foreldrene oppfordres også til å finne seg eldre medvandrere som kan gi forbønn, råd og støtte.Eldre: Seniorene i menigheten arrangerer sin egen Take it home event. Hvordan er det å være besteforeldre, støtter? Deler ut råd til foreldre.Menigheten har en visjon – strategien er:1. Du og Jesus2. Du og tro i hjemmet3. Du og kirken4. Du og verdenEnkle grep for tro i hjemmet:Snakke om tro i hverdagen…for eksempel kan svaret på barnets spørsmål være fordi Gud skapte det slik fordi han elsker deg.Velsignelsen. Bønn. Lese bibelen. Gjøre noe for andre. Sette gode grenser.
lørdag 27. mars 2010
søndag 21. mars 2010
Har vi en egen skyttsengel??
Alt før jorden ble skapt fantes englene sammen med Den Treenige Gud i Himmelen.
Gud sendte engler som budbringere i mange situasjoner i det gamle testamentet. Jakob så i en drøm engler komme ned til jorden og gå opp til himmelen på en stige. Engel betyr budbringer. De er Guds budbringere til mennesker. Englene ble skapt for å ære Gud i himmelen og for å hjelpe mennesker på jorden. (Hebr.1,14)
For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein....Jeg berger ham, for han holder seg til meg; jeg gir ham ly, for han kjenner mitt navn. Når han kaller på meg svarer jeg; jeg er med ham i nød og trengsel, jeg frir ham ut og gir ham ære. Jeg metter ham med mange dager og lar ham se min frelse. Salme 91,11-12 og 14-16
Men skal vi be til englene om hjelp? Kan vi tilbe og ære englene? I kollosserne 2,18-19 får vi en advarsel mot de som driver med engledyrkelse. De holder ikke fast på ham(Jesus) som er hodet.
Vi skal ære den ene og sanne Gud. Vi skal gå til Gud vår far med de problemer vi måtte ha, så sender han sine engler for å hjelpe og bevare oss.
Hebreerne 13,2. ”Glem ikke å være gjestfri, for på den måten har noen, uten selv å vite det, hatt engler som gjester.”
Noen som har hatt erfaring med engler??
fredag 2. oktober 2009
Bønn for hverdagen
Kjære Gud.
Når hjemmet mitt er fylt av mas og jag,
senk din ro i mitt indre.
Når hjemmet mitt er fylt av bråk og skrik,
senk din ro i mitt indre.
Når hjemmet mitt er fylt av kamp og krangel,
senk din ro i mitt indre.
Gi meg så mot
til å føre litt av himmelens stille nåde
inn i min rotete verden.
fra boken: "Her er jeg under himmelen, barn i bønn og undring", Lois Rock og Alison Jay
Når hjemmet mitt er fylt av mas og jag,
senk din ro i mitt indre.
Når hjemmet mitt er fylt av bråk og skrik,
senk din ro i mitt indre.
Når hjemmet mitt er fylt av kamp og krangel,
senk din ro i mitt indre.
Gi meg så mot
til å føre litt av himmelens stille nåde
inn i min rotete verden.
fra boken: "Her er jeg under himmelen, barn i bønn og undring", Lois Rock og Alison Jay
søndag 23. august 2009
Takknemlighet og bønn på sengekanten
Man kan velge hvilken holdning man har til livet og til hverdagen. Det er ofte lett å grave seg ned i negative tanker og handlinger. Man er så trøtt og sliten, huset er rotete og kone/mann/barn er egoistiske og late. Arbeidskameraten er masete, kassadama på butikken frekk og avisen ble ikke levert idag heller. Det er så mye negativt å fokusere på, så altfor mye som kunne vært gjort bedre.
Men man kan velge fokus og øve seg i å være mer takknemlig. Er ikke det en fin tradisjon å starte? Å bruke tid på å takke sammen med familien. Hvorfor ikke ta en runde ved middagsbordet og si hva dere er takknemlige for. Hva som har vært bra med dagen. Hva som har gjort dere glade og hva dere har gjort for å gjøre andre glade. En slik tradisjon må jo få ringvirkninger...:)
Etter oppfordringen vil jeg fortelle om fremgang på egen hjemmebane. Kveldsbønnen har etterhvert strekt seg utover det å be velsignelsen, nå spørr eldstejenta om ikke vi kan be til Gud om at han skal passe på oss. Og ofte er det ikke nok med en runde, be mer, be en gang til, be for tante og onkel, besta og besten, be en gang til...og jeg kjenner at det går helt greit...det er ikke lenger vanskelig å be høyt, å forme setninger...sammen med godjenta mi vel og merke...er ikke kommet så langt i full offentlighet enda...men kjenner at det er utrolig viktig å klare å be sammen...hun begynner å forstå at det er noe mer med Gud og Jesus...at det er gode venner å ha...Takk for ny frimodighet!
Tilslutt; sjekk denne nettsiden: http://barnogtro.no/
Men man kan velge fokus og øve seg i å være mer takknemlig. Er ikke det en fin tradisjon å starte? Å bruke tid på å takke sammen med familien. Hvorfor ikke ta en runde ved middagsbordet og si hva dere er takknemlige for. Hva som har vært bra med dagen. Hva som har gjort dere glade og hva dere har gjort for å gjøre andre glade. En slik tradisjon må jo få ringvirkninger...:)
Etter oppfordringen vil jeg fortelle om fremgang på egen hjemmebane. Kveldsbønnen har etterhvert strekt seg utover det å be velsignelsen, nå spørr eldstejenta om ikke vi kan be til Gud om at han skal passe på oss. Og ofte er det ikke nok med en runde, be mer, be en gang til, be for tante og onkel, besta og besten, be en gang til...og jeg kjenner at det går helt greit...det er ikke lenger vanskelig å be høyt, å forme setninger...sammen med godjenta mi vel og merke...er ikke kommet så langt i full offentlighet enda...men kjenner at det er utrolig viktig å klare å be sammen...hun begynner å forstå at det er noe mer med Gud og Jesus...at det er gode venner å ha...Takk for ny frimodighet!
Tilslutt; sjekk denne nettsiden: http://barnogtro.no/
Tro for livet
Før sommeren kom det en hentelapp i postkassa vår. Det var kommet en TRIPP TRAPP pakke til oss i posten. TRIPP TRAPP er IKO's dåpsklubb. Vi får pakkene som dåpsgave til ungene fra bestemor og bestefar. Det er spennende og kjekt å åpne pakken og se hva som kommer denne gangen. Vanligvis er det en bok, en liten leke og et blad kalt InTro. Det var bladet InTro som var mest spennende denne gangen. De skriver om hverdagstro. Jeg vil gjerne skrive lederen i sin helhet her:
TRO FOR LIVET
"Hvor mange guder fins det,mamma?" En gutt på sju år stilte spørsmålet. Moren smilte da hun fortalte dette til meg. "Hva i all verden skal man svare når man får et sånt spørsmål?" spurte hun.
- Troen skal være med på åtolke livet både for barn og voksne.Derfor hører troen hjemme på arenaer der livet leves. For små barn er forledre de nærmeste og viktigste tillitspersonene og rollemodellene, sier Cecilie Holdø, daglig leder i Dåpsklubben TRIPP TRAPP. Hun mener at dialogen i hjemmet, der kunnskap og erfaringer deles, utvikler barnet, og vever troen og livet sammen.
Den digitale og medierte hverdagen byr på tusenvis av inntrykk. Innformasjon og kunnskap om ulike overbevisninger fra alle verdens hjørner ramler inn i stua, kjøkkenet og soverommet. Midt i alle inntrykkene skal kristne foreldre være frimodige og snakke med barna om sin tro.
- De personlige fortellingene er noe av det viktigste foreldre kan formidle til sine barn,mener Ivar Skippervold. Foreldre, besteforeldre og andre omsorgspersoner, skal vite at egen tro og egen livserfaring er viktig. Det tillitsfulle barnet ser opp til de voksne, hører og lærer. Barnas store spørsmål er kanskje ikke så ulike de voksnes store spørsmål. Når spørsmålene stilles bør de tas på alvor.
I dette nummeret av InTro tar vi opp ulike måter å bruke medier på for å snakke om tro og verdier i hjemmet. Vårt håp er at troen skal gi barna hjelp til livstolking og livsmestring. Barna trenger voksne som lytter og som tar del i livet og opplevelsene deres. Men barna trenger også voksne som våger å dele egne tanker, av egen tro og av eget syn på livet.
Lene Skattum, redaktør
TRO FOR LIVET
"Hvor mange guder fins det,mamma?" En gutt på sju år stilte spørsmålet. Moren smilte da hun fortalte dette til meg. "Hva i all verden skal man svare når man får et sånt spørsmål?" spurte hun.
- Troen skal være med på åtolke livet både for barn og voksne.Derfor hører troen hjemme på arenaer der livet leves. For små barn er forledre de nærmeste og viktigste tillitspersonene og rollemodellene, sier Cecilie Holdø, daglig leder i Dåpsklubben TRIPP TRAPP. Hun mener at dialogen i hjemmet, der kunnskap og erfaringer deles, utvikler barnet, og vever troen og livet sammen.
Den digitale og medierte hverdagen byr på tusenvis av inntrykk. Innformasjon og kunnskap om ulike overbevisninger fra alle verdens hjørner ramler inn i stua, kjøkkenet og soverommet. Midt i alle inntrykkene skal kristne foreldre være frimodige og snakke med barna om sin tro.
- De personlige fortellingene er noe av det viktigste foreldre kan formidle til sine barn,mener Ivar Skippervold. Foreldre, besteforeldre og andre omsorgspersoner, skal vite at egen tro og egen livserfaring er viktig. Det tillitsfulle barnet ser opp til de voksne, hører og lærer. Barnas store spørsmål er kanskje ikke så ulike de voksnes store spørsmål. Når spørsmålene stilles bør de tas på alvor.
I dette nummeret av InTro tar vi opp ulike måter å bruke medier på for å snakke om tro og verdier i hjemmet. Vårt håp er at troen skal gi barna hjelp til livstolking og livsmestring. Barna trenger voksne som lytter og som tar del i livet og opplevelsene deres. Men barna trenger også voksne som våger å dele egne tanker, av egen tro og av eget syn på livet.
Lene Skattum, redaktør
søndag 19. juli 2009
På gjennsyn...tro i generasjoner
Jeg er så heldig at jeg ikke kjenner mange som er døde. Jeg har fortsatt 3 besteforeldre i live.
Men på ungdomsskolen mistet jeg bestemor, hun døde av kreft. Det var en vanskelig prosess. Bestemor og Bestefar bodde i nabohuset og det gikk ikke en dag uten at jeg var innom, Bestemor hadde alltid tid til oss, vi var alltid velkomne. Så ble hun syk...og jeg var ikke innom så ofte...dels fordi jeg hadde andre ting som tok tid, dels fordi jeg syntes det var vanskelig å være der...
jeg savner Bestemor...hun døde altfor tidlig...spesielt nå når jeg har fått egne barn...hun hadde blitt en kjærlig og hengiven oldemor...ung nok til å holde følge med smårollingene...jeg skulle ønske hun var der...bodde i huset sitt sammen med Bestefar og ventet på besøk av oss...
et resultat av at jeg ikke kjenner så mange døde er at jeg ikke har vært så mye på gravplasser heller...men en gang jeg besøkte Bestemors grav la jeg merke til en fin inskripsjon på en gravstein...det sto: På gjennsyn. Jeg kjennte at jeg ble glad inni meg, for en nydelig inskripsjon...som sier så utrolig mye...jeg vil at det skal stå på min gravstein også...PÅ GJENNSYN! Det beste av alt var at da jeg kom til Bestemors gravstein så jeg at det samme sto på hennes stein...På gjennsyn. Det fyller meg med glede, fordi jeg skal få treffe Bestemor igjen...fordi hun trodde at Gud elsket henne og at hun skulle få leve sammen med Ham i evighet...å der skal vi sees igjen...mye fordi hun og Bestefar levde slik at barn og barnebarn ble kjennt med Den Ene Gud...en god og kjærlig Gud...en Gud som ser til generasjoner...så er oppfordringen nå midt i sommerferien: Lev slik at de kommende generasjoner kan glede seg over et evig liv sammen med Gud.
Men på ungdomsskolen mistet jeg bestemor, hun døde av kreft. Det var en vanskelig prosess. Bestemor og Bestefar bodde i nabohuset og det gikk ikke en dag uten at jeg var innom, Bestemor hadde alltid tid til oss, vi var alltid velkomne. Så ble hun syk...og jeg var ikke innom så ofte...dels fordi jeg hadde andre ting som tok tid, dels fordi jeg syntes det var vanskelig å være der...
jeg savner Bestemor...hun døde altfor tidlig...spesielt nå når jeg har fått egne barn...hun hadde blitt en kjærlig og hengiven oldemor...ung nok til å holde følge med smårollingene...jeg skulle ønske hun var der...bodde i huset sitt sammen med Bestefar og ventet på besøk av oss...
et resultat av at jeg ikke kjenner så mange døde er at jeg ikke har vært så mye på gravplasser heller...men en gang jeg besøkte Bestemors grav la jeg merke til en fin inskripsjon på en gravstein...det sto: På gjennsyn. Jeg kjennte at jeg ble glad inni meg, for en nydelig inskripsjon...som sier så utrolig mye...jeg vil at det skal stå på min gravstein også...PÅ GJENNSYN! Det beste av alt var at da jeg kom til Bestemors gravstein så jeg at det samme sto på hennes stein...På gjennsyn. Det fyller meg med glede, fordi jeg skal få treffe Bestemor igjen...fordi hun trodde at Gud elsket henne og at hun skulle få leve sammen med Ham i evighet...å der skal vi sees igjen...mye fordi hun og Bestefar levde slik at barn og barnebarn ble kjennt med Den Ene Gud...en god og kjærlig Gud...en Gud som ser til generasjoner...så er oppfordringen nå midt i sommerferien: Lev slik at de kommende generasjoner kan glede seg over et evig liv sammen med Gud.
lørdag 6. juni 2009
Strømmer av levende vann, en bok om Den Hellige Ånd
Hva lærer skriften om Den Hellige Ånd? Hvem er han? Hva gjør han? Hvordan kan vi vite at det er han som virker? Hvordan unngå avsporinger og villfarelser?Med denne boken ønsker forfatteren å inspirere til å ta Åndens gaver ibruk samtidig som han vil veilede til en sunn og bibelsk fundert lære om Den Hellige Ånd. Det hele er gjennomvevd i egne erfaringer og utmyntet i konkrete eksempler.
Dette står bak på boken...vi bruker den i Husgruppen vår og synes det er spennende...det går sakte fremover fordi det er mye å snakke om...men den delen vi ha gjennomgått til nå kan anbefales...det finnes et studieopplegg til boka på: http://www.normisjon.no/print.php?kat_id=2004&art_id=38540
Den Hellige Ånd og en treenig Gud
Er det noe som er vanskelig ved kristendom så må det være det at Gud er treenig. Gud er en og Gud er tre - Gud, Jesus og Den Hellige Ånd...det er ikke så lett for oss å forstå, det er ikke logisk :) Vi sier gjerne Gud;Skaper, Gud;Frelser og Gud;Ånd...noe som er nesten like vanskelig å forstå (iallefall for en traust Lutheraner) er Den Hellige Ånd...
HVEM? HVA? HVOR? HVORFOR? HVORDAN?
Hvem er Den Hellige Ånd? Jesus kaller ham talsmannen...og han sier at det er bedre for oss at Han(Jesus) går opp til Faderen slik at vi kan få Ånden...Jesus er bare en person som kan være på et sted, mens Ånden bor i alle som er frelst. Ånden skaper tro. Ånden trøster, oppmuntrer og formaner. Ånden virker i oss til å gjøre Guds gode gjerninger.
Jeg personlig i min søken etter et nærere fellesskap med Gud, tolker dette som at Den Hellige Ånd er mitt talerør til Gud. Det er Den Hellige Ånd som er hos meg, som støtter meg og som viser meg den veien Gud vil jeg skal gå...Det er Den Hellige Ånd som virker i meg og skaper lengsel etter Gud...
Som traust Lutheraner har jeg hatt et ambivalent forhold til Ånden. Det er greit å akseptere at Gud er Ånd og at jeg fikk Ånden i dåpen...men når det kommer til Åndens virke kjenner jeg at noe knytter seg...for betyr ikke det å slippe Ånden til at jeg må gi slipp på kontrollen...hva om Ånden ber meg gjøre noe jeg ikke vil..?
Så kommer ordene til meg; Gud kjenner meg, han har skapt meg slik han ville, han har en plan med mitt liv...han tenkte så kjærlige tanker...han vil meg jo ikke vondt, han vil bruke meg, fordi han har skapt meg for å bli brukt...så sitter jeg her og skriver og håper at jeg blir brukt...at dette er en del av Guds plan...jeg fryder meg over tanken på at 1 mann reiste fra USA og holdt foredrag for 600 mennesker, jeg er 1 person som hørte det han hadde å si og ble heltent...klarer jeg å formiddle dette videre...om så bare til en person...ser du kjeden?..ser du virkningen?..ser du Guds plan?...la Gud bruke deg!
En periode var jeg overbevist om at jeg hadde nådegaven til å prøve Ånder...og jeg var vettskremt...jeg har ikke tro til å stå imot Djevelen...lille sjenerte og beskjedne meg...i ettertid tror jeg heller jeg vil kalle det nådegaven til å være kritisk...kritisk til hva mennesker sier og formidler...det høres ikke så skummelt ut...og jeg klarer tydelig å se meg selv som skeptiker...på den samme tiden holdt skepsisen min på å ta knekken på min deltakelse i det kristne fellesskapet...alle var jo hyklere...ingen levde slik de lærte...Nå ser jeg at dette er en del av det å være en kristen i hverdagen...Den Hellige Ånd kjemper for oss, forteller oss hva vi skal gjøre, tenke, mene...men verden kjemper også for å nå inn til oss...det er så mange stemmer, så mange valg...alle faller vi...
Men jeg tror Gud elsker oss, Jesus reiser oss opp igjen...at Bibelen gir oss visdom og at Ånden gjør oss sterke...
Så mitt fortsett er fremdeles å lese mer i bibelen...å lese hver dag...slik at jeg får ord og setninger å styre livet etter...slik at Gud kan tale til meg og virke i meg ved Den Hellige Ånd...man finner styrke til tro i hverdagen i Bibelen...min oppfordring blir derfor; våg å nærme deg Den Hellige Ånd...han er vår talsmann og Guds talerør...det er ham som SKAPER TRO...
HVEM? HVA? HVOR? HVORFOR? HVORDAN?
Hvem er Den Hellige Ånd? Jesus kaller ham talsmannen...og han sier at det er bedre for oss at Han(Jesus) går opp til Faderen slik at vi kan få Ånden...Jesus er bare en person som kan være på et sted, mens Ånden bor i alle som er frelst. Ånden skaper tro. Ånden trøster, oppmuntrer og formaner. Ånden virker i oss til å gjøre Guds gode gjerninger.
Jeg personlig i min søken etter et nærere fellesskap med Gud, tolker dette som at Den Hellige Ånd er mitt talerør til Gud. Det er Den Hellige Ånd som er hos meg, som støtter meg og som viser meg den veien Gud vil jeg skal gå...Det er Den Hellige Ånd som virker i meg og skaper lengsel etter Gud...
Som traust Lutheraner har jeg hatt et ambivalent forhold til Ånden. Det er greit å akseptere at Gud er Ånd og at jeg fikk Ånden i dåpen...men når det kommer til Åndens virke kjenner jeg at noe knytter seg...for betyr ikke det å slippe Ånden til at jeg må gi slipp på kontrollen...hva om Ånden ber meg gjøre noe jeg ikke vil..?
Så kommer ordene til meg; Gud kjenner meg, han har skapt meg slik han ville, han har en plan med mitt liv...han tenkte så kjærlige tanker...han vil meg jo ikke vondt, han vil bruke meg, fordi han har skapt meg for å bli brukt...så sitter jeg her og skriver og håper at jeg blir brukt...at dette er en del av Guds plan...jeg fryder meg over tanken på at 1 mann reiste fra USA og holdt foredrag for 600 mennesker, jeg er 1 person som hørte det han hadde å si og ble heltent...klarer jeg å formiddle dette videre...om så bare til en person...ser du kjeden?..ser du virkningen?..ser du Guds plan?...la Gud bruke deg!
En periode var jeg overbevist om at jeg hadde nådegaven til å prøve Ånder...og jeg var vettskremt...jeg har ikke tro til å stå imot Djevelen...lille sjenerte og beskjedne meg...i ettertid tror jeg heller jeg vil kalle det nådegaven til å være kritisk...kritisk til hva mennesker sier og formidler...det høres ikke så skummelt ut...og jeg klarer tydelig å se meg selv som skeptiker...på den samme tiden holdt skepsisen min på å ta knekken på min deltakelse i det kristne fellesskapet...alle var jo hyklere...ingen levde slik de lærte...Nå ser jeg at dette er en del av det å være en kristen i hverdagen...Den Hellige Ånd kjemper for oss, forteller oss hva vi skal gjøre, tenke, mene...men verden kjemper også for å nå inn til oss...det er så mange stemmer, så mange valg...alle faller vi...
Men jeg tror Gud elsker oss, Jesus reiser oss opp igjen...at Bibelen gir oss visdom og at Ånden gjør oss sterke...
Så mitt fortsett er fremdeles å lese mer i bibelen...å lese hver dag...slik at jeg får ord og setninger å styre livet etter...slik at Gud kan tale til meg og virke i meg ved Den Hellige Ånd...man finner styrke til tro i hverdagen i Bibelen...min oppfordring blir derfor; våg å nærme deg Den Hellige Ånd...han er vår talsmann og Guds talerør...det er ham som SKAPER TRO...
Abonner på:
Innlegg (Atom)
