Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord og bud som jeg gir deg i dag skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.
5.mos.6,5-7
Viser innlegg med etiketten Tro på hjemmebane. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Tro på hjemmebane. Vis alle innlegg

torsdag 20. januar 2011

Kom og spis!



Mye energi har det siste halvåret gått med til Kom og Spis!
Fellesmiddager i Volda Frikyrkje som er åpne for alle.
20kr.pr.pers. Dette er kjempegøy. Fokus er på Kvardagstru.
Vi ber bordbønn og deler vekas bibelvers. Dette halvåret skal vi jobbe utifra bibelleseringen sitt nye opplegg Vokse Sammen.

søndag 21. mars 2010

16. til 18.april reiser jeg på felleskristen barnelederkonferanse i Oslo. Mark Holmen er en av foreleserene. Jeg gleder meg masse! Påmeldingsfristen gikk ut 15.mars, men det er fortsatt mulig å melde seg på...GJØR DET!!!
Det ligger link lenger nede på siden :)

søndag 23. august 2009

Tro for livet

Før sommeren kom det en hentelapp i postkassa vår. Det var kommet en TRIPP TRAPP pakke til oss i posten. TRIPP TRAPP er IKO's dåpsklubb. Vi får pakkene som dåpsgave til ungene fra bestemor og bestefar. Det er spennende og kjekt å åpne pakken og se hva som kommer denne gangen. Vanligvis er det en bok, en liten leke og et blad kalt InTro. Det var bladet InTro som var mest spennende denne gangen. De skriver om hverdagstro. Jeg vil gjerne skrive lederen i sin helhet her:
TRO FOR LIVET
"Hvor mange guder fins det,mamma?" En gutt på sju år stilte spørsmålet. Moren smilte da hun fortalte dette til meg. "Hva i all verden skal man svare når man får et sånt spørsmål?" spurte hun.
- Troen skal være med på åtolke livet både for barn og voksne.Derfor hører troen hjemme på arenaer der livet leves. For små barn er forledre de nærmeste og viktigste tillitspersonene og rollemodellene, sier Cecilie Holdø, daglig leder i Dåpsklubben TRIPP TRAPP. Hun mener at dialogen i hjemmet, der kunnskap og erfaringer deles, utvikler barnet, og vever troen og livet sammen.
Den digitale og medierte hverdagen byr på tusenvis av inntrykk. Innformasjon og kunnskap om ulike overbevisninger fra alle verdens hjørner ramler inn i stua, kjøkkenet og soverommet. Midt i alle inntrykkene skal kristne foreldre være frimodige og snakke med barna om sin tro.
- De personlige fortellingene er noe av det viktigste foreldre kan formidle til sine barn,mener Ivar Skippervold. Foreldre, besteforeldre og andre omsorgspersoner, skal vite at egen tro og egen livserfaring er viktig. Det tillitsfulle barnet ser opp til de voksne, hører og lærer. Barnas store spørsmål er kanskje ikke så ulike de voksnes store spørsmål. Når spørsmålene stilles bør de tas på alvor.
I dette nummeret av InTro tar vi opp ulike måter å bruke medier på for å snakke om tro og verdier i hjemmet. Vårt håp er at troen skal gi barna hjelp til livstolking og livsmestring. Barna trenger voksne som lytter og som tar del i livet og opplevelsene deres. Men barna trenger også voksne som våger å dele egne tanker, av egen tro og av eget syn på livet.
Lene Skattum, redaktør

lørdag 6. juni 2009

Den Hellige Ånd og en treenig Gud

Er det noe som er vanskelig ved kristendom så må det være det at Gud er treenig. Gud er en og Gud er tre - Gud, Jesus og Den Hellige Ånd...det er ikke så lett for oss å forstå, det er ikke logisk :) Vi sier gjerne Gud;Skaper, Gud;Frelser og Gud;Ånd...noe som er nesten like vanskelig å forstå (iallefall for en traust Lutheraner) er Den Hellige Ånd...
HVEM? HVA? HVOR? HVORFOR? HVORDAN?
Hvem er Den Hellige Ånd? Jesus kaller ham talsmannen...og han sier at det er bedre for oss at Han(Jesus) går opp til Faderen slik at vi kan få Ånden...Jesus er bare en person som kan være på et sted, mens Ånden bor i alle som er frelst. Ånden skaper tro. Ånden trøster, oppmuntrer og formaner. Ånden virker i oss til å gjøre Guds gode gjerninger.

Jeg personlig i min søken etter et nærere fellesskap med Gud, tolker dette som at Den Hellige Ånd er mitt talerør til Gud. Det er Den Hellige Ånd som er hos meg, som støtter meg og som viser meg den veien Gud vil jeg skal gå...Det er Den Hellige Ånd som virker i meg og skaper lengsel etter Gud...
Som traust Lutheraner har jeg hatt et ambivalent forhold til Ånden. Det er greit å akseptere at Gud er Ånd og at jeg fikk Ånden i dåpen...men når det kommer til Åndens virke kjenner jeg at noe knytter seg...for betyr ikke det å slippe Ånden til at jeg må gi slipp på kontrollen...hva om Ånden ber meg gjøre noe jeg ikke vil..?
Så kommer ordene til meg; Gud kjenner meg, han har skapt meg slik han ville, han har en plan med mitt liv...han tenkte så kjærlige tanker...han vil meg jo ikke vondt, han vil bruke meg, fordi han har skapt meg for å bli brukt...så sitter jeg her og skriver og håper at jeg blir brukt...at dette er en del av Guds plan...jeg fryder meg over tanken på at 1 mann reiste fra USA og holdt foredrag for 600 mennesker, jeg er 1 person som hørte det han hadde å si og ble heltent...klarer jeg å formiddle dette videre...om så bare til en person...ser du kjeden?..ser du virkningen?..ser du Guds plan?...la Gud bruke deg!
En periode var jeg overbevist om at jeg hadde nådegaven til å prøve Ånder...og jeg var vettskremt...jeg har ikke tro til å stå imot Djevelen...lille sjenerte og beskjedne meg...i ettertid tror jeg heller jeg vil kalle det nådegaven til å være kritisk...kritisk til hva mennesker sier og formidler...det høres ikke så skummelt ut...og jeg klarer tydelig å se meg selv som skeptiker...på den samme tiden holdt skepsisen min på å ta knekken på min deltakelse i det kristne fellesskapet...alle var jo hyklere...ingen levde slik de lærte...Nå ser jeg at dette er en del av det å være en kristen i hverdagen...Den Hellige Ånd kjemper for oss, forteller oss hva vi skal gjøre, tenke, mene...men verden kjemper også for å nå inn til oss...det er så mange stemmer, så mange valg...alle faller vi...
Men jeg tror Gud elsker oss, Jesus reiser oss opp igjen...at Bibelen gir oss visdom og at Ånden gjør oss sterke...
Så mitt fortsett er fremdeles å lese mer i bibelen...å lese hver dag...slik at jeg får ord og setninger å styre livet etter...slik at Gud kan tale til meg og virke i meg ved Den Hellige Ånd...man finner styrke til tro i hverdagen i Bibelen...min oppfordring blir derfor; våg å nærme deg Den Hellige Ånd...han er vår talsmann og Guds talerør...det er ham som SKAPER TRO...

onsdag 6. mai 2009

Oppsummering Tro på hjemmebane

Tru kan ikkje lærast – tru SMITTAR!

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord og bud som jeg gir deg i dag skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.
5.mos.6,5-7

Herren din Gud vil nå føre deg inn i det landet som han med ed lovte dine fedre, Abraham, Isak og Jakob, at han ville gi deg. Der er det store fine byer som du ikke har bygd, bygninger fulle av alle slags gode ting som du ikke har samlet, utgravde brønner som du ikke har gravd, vingårder og oliventrær som du ikke har plantet. Når du kommer dit skal du få spise deg mett, ta deg da i vare så du ikke glemmer Herren, som førte deg ut av Egypt, av trellehuset.
5.mos.6,10-12

Kvifor tru i heimen?
60-90% av de unge forlater troen før de er ferdige med videregående (dette er amerikanske tall, men likevel aktuelle i denne settingen). Den største grunnen til dette er at de opplever kristne som hyklere, de går i kirken som kristne søndag, men resten av uken er det ikke så nøye.
En annen undersøkelse sier at det er mor og far sin tro som er avgjørende for om barna velger å tro.

70-80% nevner Mor sin tro som en av fem hovedgrunner for deres tro,
60-50% nevner Far sin tro…26% nevner søndagsskole.

Vi kan ut ifra dette konkludere med at varig tro har sin grunn i hjemmet.
Mark Holmen trekker frem de ulike generasjonene og viser at det er alt gått mange generasjonsledd fra dem som virkelig levde troen i hjemmet. Jeg vil ikke tro at det er virkeligheten i Norge, men om jeg ser på min egen familiehistorie kjenner jeg igjen mye. Altså har noe gått galt på veien og det er på tide å rette opp i dette.

Menigheten skal ikke stå alene om opplæring og innføring i kristen tro og liv. Det er foreldrene som har hovedansvaret, men kirken skal som en utvidet familie støtte og oppmuntre.

5.mos.6,10-12 - Vi lever i en tid preget av stress og overflod. Bibelen sier: Ikke glem hvem som førte deg til overflod. I alt det gode må vi ta oss tid til å takke og tilbe han som har gitt oss det, ellers har vi ingen glede av gaven.

Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever, og holde alle hans forskrifter og bud som jeg gir deg, både du og din sønn og din sønnesønn, så du kan få et langt liv. 5.mos.6,2

Ha fokus på FAMILIEN/HJEMMET som SMITTEKILDE!
Ekskluderer ikke denne tanken de som ikke lever i en familie? Nei, tanken om et bedre kristenliv appellerer til alle både enslige, eldre og småbarnsfamilier. Hvem har ikke bruk for å ta Jesus inn i hjemmet sitt?

Hva da med det eksisterende arbeidet? Skal vi bare legge ned søndagsskolen? Vi skal ikke legge ned kirken eller dens arbeid, den er viktig for fellesskap og oppmuntring. Kirken skal fortsette å lære barn og unge, men den skal også samarbeide med og utruste foreldrene. Menigheten skal hjelpe medlemmene å ta med seg budskapet hjem.

”I og med Kristus” --- ”å leve i og med Kristus” --- ”hvordan leve i og med Kristus?”

Er ikke dette litt i samme leia? Å leve i og med Kristus må jo bety; å leve i og med Kristus hele tiden. Å leve i og med Kristus må jo innebære å fortelle det videre til våre barn gjennom ord og handling.
Mark Holmen presenterer enkle steg mot en ”Faith at home church”
En slik visjon trenger ikke skape mange nye arrangement eller oppgaver, bare en omorganisering av de vi allerede har.

Han skisserer hvordan det blir gjort i hans menighet:
Småbarn: Dåpssamtale om tro i hjemmet. Være klar på hensikten med dåpen. Gud vil at du og ditt barn skal nyte evig liv. Presentere et samarbeid mellom foreldre og menighet. Konkretisere oppgavene som ligger på personlige faddere, som åndelige veiledere for barnet.
Menigheten gir en ”troskiste” til barnets foreldre som de kan fylle med ting som betyr noe for barnets troshistorie, for eksempel bøker, sanger og bønner. Foreldrene oppfordres til å ta vare på kisten og gi den videre når nye generasjoner kommer til.
Søndagsskole: Take it home event, 1 gang i året inviteres foreldrene til søndagskolen, der det blir undervist om et aldersbestemt tema. For eksempel får 3 åringenes foreldre undervisning om å lyse velsignelsen over barnet. 4 åringenes foreldre om bønn med barnet, 6 åringenes foreldre om å lese bibel osv. Dette opplegget lar seg lett tilpasse mindre menigheter med ferre barn ved at man slår sammen alderstrinn og har turnus på tema. Gangen i en Take it home event er: 1.motivere, 2.Eksempel, 3.Øvelse, 4. Utruste for eksempel med bøker eller bønner.
Ungdomsarbeid: Take it home event kan fortsette med aktuelle tema. Fokuset blir flyttet over på ungdommen, utruste dem til et liv med Jesus 24/7. Men involver de foreldrene som er interessert.
Voksne: Når man samles til voksne samlinger for eksempel gutteklubb kan man ha fokus på det å være en troens mann i hverdagen. Aktuelle spørsmål: Hva gjør en troens mann? Hva gjør ikke en troens mann? Utifra disse spørsmålene kan man dra mange aktuelle tema å diskutere rundt det å være en troens mann i hverdagen og i familien. Samme gjelder jo selvfølgelig for kvinnesamlinger.
Mark Holmen har skrevet en bok som heter: ”Tro på hjemmebane” denne er lagt opp over 5 kapittel alle avsluttet med en familieaktivitet og spørsmål for smågrupper. I boken oppfordrer Holmen leseren (foreldre) til å danne grupper med andre foreldre for å gå gjennom spørsmålene, og videre være en støttegruppe for hverandre. Foreldrene oppfordres også til å finne seg eldre medvandrere som kan gi forbønn, råd og støtte.
Eldre: Seniorene i menigheten arrangerer sin egen Take it home event. Hvordan er det å være besteforeldre, støtter? Deler ut råd til foreldre.

Menigheten har en visjon – strategien er:
1. Du og Jesus
2. Du og tro i hjemmet
3. Du og kirken
4. Du og verden

Enkle grep for tro i hjemmet:
Snakke om tro i hverdagen…for eksempel kan svaret på barnets spørsmål være fordi Gud skapte det slik fordi han elsker deg.
Velsignelsen. Bønn. Lese bibelen. Gjøre noe for andre. Sette gode grenser.

mandag 13. april 2009

Innledning

Hentet fra: http://elisofie.blogg.no/
Som sagt så ble jeg veldig inspirert på konferansen i mars...Tror det var enkelheten, viktigheten og tilgjengeligheten som satte brann i meg. Nå tenker jeg å skrive litt mer om det jeg lærte og ble inspirert av.

Jeg vil begynne med å understreke at jeg absolutt ikke er en racer på tro...hverken personlig tro eller tro på hjemmebane...tro for meg er en personlig ting mellom meg og Gud. Kanskje jeg skal utdype litt mer. Som ung i et sammensveiset kristent miljø i bielbeltets navle, opplevde jeg en levende og følelsesladet tro. Jeg var engasjert i mye kristent arbeid, og tro det eller ei, jeg var flere ganger ute i byen helgekveldene for å gå bønnerunde og komme i kontakt med folk. Men med alderen dabbet følelsene av og jeg har etterhvert endt opp med en tro som går ut på at jeg har bestemt meg for å fortsette å tro. Jeg tror Gud skapte verden, at Jesus var sendt av Gud og derav hadde makt til å tilgi all synd. En setning fra bibelen sier at Abraham trodde slik: Det Gud har lovt har han og makt til å gjøre. Jeg tror Gud har all makt.Bibel og bønn har "forsvunnet" fra livet mitt de senere årene, det er lett å si at det er alt for travelt til å finne tid, men den unskyldningen henger ikke på greip når denne delen av kristenlivet sklei ut alt mens jeg var "flittig" student...det er bare så vanskelig å komme tilbake til det slik livet er nå. Jeg stoler på at Gud vil ha meg slik jeg er og at jeg kan brukes til noe fornuftig. Kanskje det er denne forutsettningen som gjør at jeg blir gira av Tro på hjemmebane tankegangen.

Hør bare her:
60-90% av de unge i kirken forlater troen etter ungdomsskolen.
80% nevner far og mor som viktige faktorer for deres tro (26% nevner søndagsskolen)

I en tid med nye fokus på kvaliteten i barnearbeidet er det viktig å få opp øynene for viktigheten av et godt familie(sam)arbeid i forlengelsen av barnearbeidet. Det viktigste er ikke å være kristen i kirken søndagsformiddag...det viktigste er å leve som en kristen hver time, hver dag, alltid. Kirkens oppgave er ikke å være et samlingssted for kristne søndagsmorgen, men å være et utrustningspunkt for kristenlivet som skal leves resten av uken.

TRO KAN IKKE LÆRES, TRO SMITTER!!! LEV TROEN!