På gjennsyn...tro i generasjoner

Jeg er så heldig at jeg ikke kjenner mange som er døde. Jeg har fortsatt 3 besteforeldre i live.
Men på ungdomsskolen mistet jeg bestemor, hun døde av kreft. Det var en vanskelig prosess. Bestemor og Bestefar bodde i nabohuset og det gikk ikke en dag uten at jeg var innom, Bestemor hadde alltid tid til oss, vi var alltid velkomne. Så ble hun syk...og jeg var ikke innom så ofte...dels fordi jeg hadde andre ting som tok tid, dels fordi jeg syntes det var vanskelig å være der...
jeg savner Bestemor...hun døde altfor tidlig...spesielt nå når jeg har fått egne barn...hun hadde blitt en kjærlig og hengiven oldemor...ung nok til å holde følge med smårollingene...jeg skulle ønske hun var der...bodde i huset sitt sammen med Bestefar og ventet på besøk av oss...
et resultat av at jeg ikke kjenner så mange døde er at jeg ikke har vært så mye på gravplasser heller...men en gang jeg besøkte Bestemors grav la jeg merke til en fin inskripsjon på en gravstein...det sto: På gjennsyn. Jeg kjennte at jeg ble glad inni meg, for en nydelig inskripsjon...som sier så utrolig mye...jeg vil at det skal stå på min gravstein også...PÅ GJENNSYN! Det beste av alt var at da jeg kom til Bestemors gravstein så jeg at det samme sto på hennes stein...På gjennsyn. Det fyller meg med glede, fordi jeg skal få treffe Bestemor igjen...fordi hun trodde at Gud elsket henne og at hun skulle få leve sammen med Ham i evighet...å der skal vi sees igjen...mye fordi hun og Bestefar levde slik at barn og barnebarn ble kjennt med Den Ene Gud...en god og kjærlig Gud...en Gud som ser til generasjoner...så er oppfordringen nå midt i sommerferien: Lev slik at de kommende generasjoner kan glede seg over et evig liv sammen med Gud.